tag:blogger.com,1999:blog-83620244643081839432024-03-05T11:23:21.681-08:00Svarte kanonerSvarte kanoner er Kjell Ola Dahls kanon for utvalgte kriminalfilmer KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.comBlogger119125tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-55644778588311892932015-10-04T04:55:00.002-07:002015-10-04T11:05:52.635-07:00Friends of Eddie Coyle<div class="MsoNormal">
1973</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi:Peter Yates</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med Robert Mitchum, Peter Boyle, Richard Jordan</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Steven Keats, Alex Rocco mfl</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXgRqQHW-UTsqWyj0oCIamjLHWNUfxxRtWWAyM80eFBpimS9CIbLD3kk1StOvRYf0-2N8DMnFdpQSWzZ-S7ODISc8xJAT0dY-pvmsGdWduPwCM0tQxs7yJbo1wLKyqwJw3Ufs3-ryKO3yS/s1600/frcoyle.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXgRqQHW-UTsqWyj0oCIamjLHWNUfxxRtWWAyM80eFBpimS9CIbLD3kk1StOvRYf0-2N8DMnFdpQSWzZ-S7ODISc8xJAT0dY-pvmsGdWduPwCM0tQxs7yJbo1wLKyqwJw3Ufs3-ryKO3yS/s320/frcoyle.jpg" width="227" /></a></div>
Robert Mitchum var en type skuespiller av det helt sjeldne
kaliberet – en som i tillegg til å gestalte rollens karakter med stor
overbevisning, samtidig forble på et vis seg selv i rollen. Det kan være framtoningen,
blikket, stemmen. Når slik noe skjer får rollekarakteren større pondus. Og når
det skjer i film, blir tolkingen av karakteren med på å gjøre filmen til
klassiker. Mitchum ble filmens stjerne, på tross av at han i denne bare spiller
i halve filmen, hele tiden finstemt lojal mot karakteren han gir liv til: Eddie
Coyle,</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Coyle er en kjeltring som har bikket femti, som er sliten av sitt livs mistrøstighet, spesielt fordi han nok en gang skal sone en straff, noe
han ikke har veldig lyst til. Det er ingen spøk å forsvinne ut av livet til en
hjemmeværende ektefelle og to små barn - selv om det ikke er mer enn for et par
år. Eddie Coyle unner ikke barna sine å bli mobbet på skolen, heller ikke kona
å måtte ty til sosialen. Han begynner derfor å spille sitt lille renkespill med
de små ressursene han besitter – å utnytte kompetansen som kjeltring blant andre
kjeltringer (storartet spilt av blant andre: Peter Boyle, Steven Keats, Alex Rocco). Slike
renkespill går sjelden bra.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Eddie oppsøker en politimann, Foley (Richard Jordan) – for å
få ham til å legge inn et godt ord for ham hos domstolen. Hvis Eddie gjør
påtalemakten noen tjenester, som å sørge for at de får fakket noen kjeltringer
av større kaliber enn ham – vil han da unngå soning? Politimannen har sin egen agenda. Han vil gjerne ha tips om Eddies "vener". Men det spillet er
tross alt et spill: Ingen kan garantere gevinst på forhånd. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det Eddie gjør penger på mens han venter på soning, er illegalt
å skaffe våpen til en gjeng som robber banker.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det gjør de på svært utspekulert vis. De tar banksjefens
familie som gissel slik at banksjefen gjør som de ber om i banken. <br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/4O4h9IxWBSk" width="560"></iframe></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Man kan spørre seg hvorfor eller når en sjangerfilm blir så
vellykket som denne. Gode skuespillere med høyt innslag av realisme og
autentisitet kan være noe av svaret. Men skuespillerprestasjoner er bare én
side av saken. Veldig mye må tilskrives fortellingen som sådan, eller den
kompotten som oppstår av karakteruniverset og det som skjer karakterene imellom
på vei gjennom dramaet. Med andre ord: I hvilken grav narrativet evner å anrette
relasjonenes troverdighet og miljøets troverdighet. Det er noe befriende i viljen til realisme i denne filmen. <i>Friends of Eddie Coyle</i> er en dagslysets film. Kjeltringene er på jobb og hander deretter. </div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-tab-count: 1;"> </span></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
Fortellingen <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>om
Eddie Coyle var først en roman av George V. Higgins, en advokat og
universitetsprofessor som skrev krimbøker på si. Dette var fortellinger som var
inspirert av forfatterens eget virke som advokat i Boston, gjerne hentet fra det
irsk-amerikanske miljøet her. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Friends of
Eddie Coyle</i> var hans debut. Flere av forfatterens bøker kom i sin tid ut på
norsk på Samlaget og var en sann svir å lese. Dette skyldtes forfatterens språk
og fortellerstil. Historiene til Higgins er dialogdrevet og gjerne språklig
akrobatikk på høyt plan. I de norske utgavene var det Isak Rogde som oversatte
til streetwise dialoger fra Oslo Øst og med ledetekst på nynorsk. Kvaliteten til
bøkene av Higgins besto i at karakterene virket autentiske, plottene var akkurat
så smalltime og streetsmart som småkjeltringer ville tenke ut, og for filmen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Friends of Eddie Coyle sin</i> del er det to
kvaliteter i tillegg til Mitchum eleganse: Film on location i Boston og svært
vellykket casting.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/vWdqoPHW-F8" width="420"></iframe></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-2823612140930195962014-06-29T13:57:00.001-07:002014-06-29T22:55:42.396-07:00Foreign Correspondent – 1940<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1K2jEHloWWYyNnlmry2dp_CLlHNY5YUbWE6rXu4hUP01pbWqx7FrSi-vyM5gOOMBuXn04Tx8v7qtmdmStobgPgx14sBxgLzXsGYegmT8TPCMtshMWhFmAn2B6DhbNh-tdDPSQBmbXczA/s1600/0655.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1K2jEHloWWYyNnlmry2dp_CLlHNY5YUbWE6rXu4hUP01pbWqx7FrSi-vyM5gOOMBuXn04Tx8v7qtmdmStobgPgx14sBxgLzXsGYegmT8TPCMtshMWhFmAn2B6DhbNh-tdDPSQBmbXczA/s1600/0655.jpg" height="241" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Foreign Correspondent – 1940</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi: Alfred Hitchcock</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med: Joel McCrea, Laraine Day, Herbert Marshall, George Sanders,
Albert Bassermann m.fl</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det fineste med denne filmen (for cineaster) er at den <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>på mange måter illustrerer hvordan Hitch
tenkte når han lagde film. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Foreign Correspondent er bygget omkring scener. Disse tablåene blir på sett og vis viktigere enn selve storyen fordi denne må tåle en og annen logisk brist for at Hitch skal få scenen nettopp slik han vil ha den. En slik scene er hvordan en drapsmann unnslipper i regnvær gjennom en skog av paraplyer, en
annen er en lengre vindmøllesekvens der utenlandskorrespondenten spionerer ut noen
nederlandske overløpere. Vi blir servert det klassiske fallet fra stor høyde og
ikke minst (nærmest identisk et lignende fall i <a href="http://svartekanoner.blogspot.no/2011/06/vertigo.html">Vertigo</a>)– og mot slutten blir vi servert et spektakulært oneshot flystyrt (fra pilotenes
POV) som salig Hitch skal ha vært spesielt stolt av. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc5bJqpNhjSNbHicZsCsMqVeC_lWBMBvhIBRKEb6LNWqhoWycMIBhDstsV2mlWfEUKrtz2ykvWMIxU66qPfzxHG8qyoEvnMhfTWdZz-6K4gnHW_rAE1tp0KXa4_qLnfio9lUbVQomRHeAC/s1600/20100405163519!Foreign_Correspondent_trailer_2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc5bJqpNhjSNbHicZsCsMqVeC_lWBMBvhIBRKEb6LNWqhoWycMIBhDstsV2mlWfEUKrtz2ykvWMIxU66qPfzxHG8qyoEvnMhfTWdZz-6K4gnHW_rAE1tp0KXa4_qLnfio9lUbVQomRHeAC/s1600/20100405163519!Foreign_Correspondent_trailer_2.jpg" height="218" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men før dette har en litt brysom journalist i den
amerikanske avisen The Globe (Joel McRea) blitt sendt til Europa for å
rapportere fra den forestående krigen. Høyt på agendaen står et intervju med den
hollandske fredsmegleren Van Meer (Albert Bassermann). I en mottakelse hos den
samme megleren treffer han på Carol Fischer (Laraine Day) og faller for henne.
Hun er datter av overløperen Stephen Fischer (Herbert Marshall). Spionene kidnapper
Van Meer for å presse fra ham hemmelige klausuler i forhandlingene. For å jobbe
med offeret i fred sørger de for at en look alike av Van Meer blir drept
(paraplyscenen) men da intervenerer den amerikanske journalisten og vi er i
gang.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1FmKDybVWxFkD1jsXuBhpiFsvQj8DfDCalg0_Ju7Vmqiq53sE1ziLq4_AjueG4Wgo31wWz8NO-VdKEG6ueuVowqPJqQspZwoKG-cEsxfAJBgieV9EcXpssjeemlPCZ_3VmOC-xq-jwnA/s1600/Foreign+Correspondent+pic+2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1FmKDybVWxFkD1jsXuBhpiFsvQj8DfDCalg0_Ju7Vmqiq53sE1ziLq4_AjueG4Wgo31wWz8NO-VdKEG6ueuVowqPJqQspZwoKG-cEsxfAJBgieV9EcXpssjeemlPCZ_3VmOC-xq-jwnA/s1600/Foreign+Correspondent+pic+2.jpg" height="239" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Foreign Correspondent er en film som kan varte opp med det
meste, action, komedie, kjærlighet, biljakt, politisk konspirasjon, falsk
kidnapping, tortur. Som sagt, filmen byr dessuten på serier av fine scener. Et eksempel:
Vår mann blir oppsøkt av attentatmenn på hotellet og flykter ut gjennom
badeværelsets vindu iført badekåpe og strømpeholdere (!). Han balanserer på
gesimsen høyt over asfalten, kommer borti neonskiltet som kortslutter slik at <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hotel Europa</i> brått blir til <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hot Europa</i>. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er litt spesielt med casten. Rollene bekles av relativt
ukjente skuespillere. Hitch forteller at han egentlig hadde tenkt på Gary
Cooper i hovedrollen, men at stjernen sa nei fordi thrillere ble sett ned på i
Hollywood. Når dette er sagt: Joel McRea kler rollen godt og står fram som en
ærlig og breikjeftet amerikaner slik vi kjenner dem.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Filmen må regnes som en av de store fra mesterens hånd. Ikke
minst fordi han evner å kombinere spenning med politikk, kjærlighet og komedie.
Hitlers propagandaminister Goebbels skal ha uttrykt sin begeistring for denne
filmen – som i sin tid ble vist i klippet versjon for ikke å provosere fram uønskede
handlinger i en turbulent samtid. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her forteller Hitch selv om filmen og spesielt flystyrten:</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/ZSaRe2w0uYA" width="420"></iframe></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-71900714028937883652014-06-28T00:33:00.001-07:002014-06-28T03:02:44.919-07:00Le Salaire De La peur - 1953<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1NPIL5wFIJsU334nxYylI5_h53ZrTTx1GexvbxMUSKGAnp3rSqybQ1_jtpVxX4zZ9hm4F_uM8dcA57Ls7Rr0l-DaeexEgPQfx7Pk-qbuau2dwUhQooQUCSMIp1vspCyXwOn6zr-H0pyw/s400/WagesOfFear.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1NPIL5wFIJsU334nxYylI5_h53ZrTTx1GexvbxMUSKGAnp3rSqybQ1_jtpVxX4zZ9hm4F_uM8dcA57Ls7Rr0l-DaeexEgPQfx7Pk-qbuau2dwUhQooQUCSMIp1vspCyXwOn6zr-H0pyw/s400/WagesOfFear.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Fryktens lønn -1953</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi: Henri-Georges Clouzot</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med: Yves Montand, Charles Vanel, Peter Van Eyck, Folco Lulli, Vera Clouzot m.fl.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nå en av filmhistoriens store spenningsfilmer.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Salig Hitchcock sa at den beste måten å skape spenning på er
å fortelle publikum at det ligger en udetonert bombe i kinolokalet. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Clouzot tar ham bokstavelig talt på
ordet i denne filmen .</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men det starter et helt annet sted. Det fortelles i
svart/hvitt og vi ledes til et landskap som vi etter hvert forstår er et sted i
Syd-Amerika i mellomkrigstiden eller muligens kort etterkrigstid: En gudsforlatt
utpost, et slags bakevje i en perifer randsone for oljebransjen der søppelet hoper
seg opp, akterutseilte sjøfolk, eventyrere, skitne håndtlangere for de sterke, skruppelløse
pengepugere innimellom uskyldige innfødte sjeler. Dette er både hyperrealistisk
og moderne. Oljesand, nedhogging av regnskog, gruvedrift, forholdene kan ikke
ha endret seg mye fra da til nå. Bilder av naturfolk side om side med
livstrøtte kjeltringer ser vi fortsatt og fortellingene om vestens rovdrift på
fattige lands naturressurser kan vi fortsatt lese om i morgen. Når det er sagt.
Det er i denne heksegryten med rått pengejag, kynisme og livstrøtte sjeler at
det bor store fortellinger. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Miljøet er internasjonalt og grensesprengende på flere
måter. Her snakkes det like gjerne engelsk som spansk som fransk. Her treffer
vi på Mario (Yves Montand), Luigi (Folco Lulli), Bimba (Peter van Eyck) og med
siste fly ankommer etter hvert Jo (Charles Vanel) Disse overlever på dette
stedet etter beste evne med et konfliktnivå som murrer faretruende høyt fra
første bilde.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Vera Clouzot i rollen
som Linda bidrar til å fullende inntrykket av stedet som en evig ventestasjon.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgagHfnAAKxeF7OABdQL-_HUbEqVbxAoJQ7SbbnSst7-Eht9glDkfYPQfB4B_Rc464cyoMOmRKe2UIwcUVIonjsbvhM8dT_oOL__V0LIOrQb7Lrl3JXG2ABEi6kw1Wqm2eOk_eiX88QkhNa/s400/168Image.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgagHfnAAKxeF7OABdQL-_HUbEqVbxAoJQ7SbbnSst7-Eht9glDkfYPQfB4B_Rc464cyoMOmRKe2UIwcUVIonjsbvhM8dT_oOL__V0LIOrQb7Lrl3JXG2ABEi6kw1Wqm2eOk_eiX88QkhNa/s400/168Image.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Så skjer en Blow-out på oljefeltet. Amerikanerne trenger
dynamitt for å slukke brann og redde stumpene. Veien til oljefeltet er lang og
den er dårlig. Fjell og dype daler må krysses. To lastebiler skal gjøre jobben,
uten støtdempere skal de frakte tonnevis med Nitroglyserin – et <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>flytende og høyeksplosivt sprengstoff
som detonerer hvis du bare rister for hardt på flasken.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ikke en jobb for hvem som helst. Allikevel er konkurransen
om sjåførjobben knallhard. Belønningen for de utvalgte er rikdom. Og utgangen
er fair enough: fifty- fifty. Bort fra dette stedet, enten rik og levende eller
død. Fire mann. To i hver bil og disse karene skal utsettes for prøvelser <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>du ikke vil unne din verste fiende. Gjør
klar til å bite negler.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://moviemotorbreath.files.wordpress.com/2014/05/wages1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://moviemotorbreath.files.wordpress.com/2014/05/wages1.jpg" height="180" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Fryktens lønn er en spenningsfilm som er karakterdrevet. Frykten setter mennesker på store prøver og når man ikke har annet enn seg selv til å møte den, tvinges personens sanne karakter fram. Honnør til Clouzot og skuespillere. Alle fire gir minneverdige prestasjoner
selv om tyngden ligger hos Chanel og Montand. Gammel mot ung. Førstnevnte var stor
og veletablert stjerne da Clouzot valgte ham. Montand <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ble stor med denne filmen. Clouzot
forteller røft og usentimentalt. Her har moderne regissører mye å lære. Dette
er en film ingen forlater før siste bilde har flimret forbi.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/2_0OrSG5RWA" width="420"></iframe></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-78104723763750791502014-06-10T00:55:00.001-07:002014-06-10T07:50:22.964-07:00Mona Lisa<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://ncadvr.files.wordpress.com/2012/12/jordan-mona-lisa.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://ncadvr.files.wordpress.com/2012/12/jordan-mona-lisa.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Mona Lisa (1986)</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi: Neil Jordan</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med Bob Hoskins, Cathy Tyson, Michael Caine, Kate Hardie
m.fl.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mona Lisa er en slags britisk versjon av<a href="http://svartekanoner.blogspot.no/2010/05/taxi-driver.html"> Taxi-driver.</a> Denne
filmen handler imidlertid om George, (Bob hoskins) som etter å ha sonet sju år uten å
tyste på bakmannen Mortwell (Michael Caine) vil ha betaling. Mortwell er
storkar i britisk porno- og prostitusjonsbransje. Han gir Hoskins en jobb, å være
sjåfør for en luksushore ved navn Simone (Cathy Tyson). Litt omvendt <i style="mso-bidi-font-style: normal;">My fair lady</i> i starten nå. Hoskins er en
gategutt og må kles opp for å matche Simones klassy stil. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når han ikke kjører Simone rundt i jaguar, bor han hos en
kompis som skrur gamle biler. Det viser seg at Simone har en mørk fortid.
George lar seg overtale til å finne hennes venninne, den barneprostiruerte
Cathy (Kate Hardie) og det begynner å ligne på tidligere nevnte Taxi Driver når
George bestemmer seg for å redde henne. Slutten har imidlertid en helt
annerledes tvist i et klimaks der de møtes alle sammen, Denny, simone, George,
Kathy og halliken hennes, Anderson (Clarke Peters).<br />
<br />
Samspillet mellom Hoskins og Tyson kan slå gnister. I scenen under berører han et svakt punkt og hun reagerer deretter.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/fu9stsH1k6k" width="560"></iframe></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Storyen har et par logiske brister som blir tilgitt på grunn
av cinematografi og skuespillere. Hoskins bærer det meste av filmen. Han er
liten og tett og oser av bakgater og dirty triks. Han innfrir også både hva
gjelder autentisitet og humor. En av filmens morsomste scener er en slapstickpreget
jaktsekvens der Hoskins foretar en fenomenal springskalle (den lave høyden gjør
at han må ta tilfart og sats) og som toppes med et klovnenummer utført av to dverger
på piren. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://photos1.blogger.com/blogger/2088/2881/1600/monalisa_2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://photos1.blogger.com/blogger/2088/2881/1600/monalisa_2.jpg" height="180" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Londons natteliv er en viktig karakter i filmen. Kings Cross
med de gateprostituerte, alle pornosjappene og ikke minst luksusresidenser som
Ritz. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når dette er sagt: Det er ikke lett å lage originale scener til
en story utspilt i et overfortalt hore- og hallikunivers. Her ligger klisjeene
og venter på den som våger seg under overflaten. På den annen side. Jordan gjør
flere intelligente valg underveis på reisen og i møte med disse klisjeene.
Cathy Tyson spiller tilbakelent, stilig og påkledd. Det som kunne blitt en litt
klissete kjærlighetshistorie mellom Simone og George blir isteden en fin
variant av umulighetsspillet. Michael Caine er som alltid stor. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
Til slutt noen ord om Soundtracket. Nat King Cole synger
selvsagt Mona Lisa, dessuten blir det gjenhør med åttitallets Genesis og Puccinis
Madame Butterfly for å nevne noe</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/F8CAdm_1gZA" width="420"></iframe></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-44915383806165957392014-04-26T01:15:00.000-07:002014-04-26T01:22:09.100-07:00This Gun For Hire<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://farm5.staticflickr.com/4022/4623323015_63c787ec91.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://farm5.staticflickr.com/4022/4623323015_63c787ec91.jpg" height="253" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">This gun for hire</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">1942</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi Frank Tuttle</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med Veronica Lake, Alan Ladd, Robert Preston, Laird Cregar
m.fl</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Det starter i San Francisco. Leiemorderen Raven (Alan Ladd) ligger
på senga og venter på at klokken skal bli slagen. Så bærer det av sted.
Utpresseren tror Raven kommer med pengene – men det blir den siste tanken han
gjør i livet. Etterpå får Raven betalt av oppdragsgiveren Gates (Cregar). Men samme
Gates er ingen ærlig sjel. Sedlene Raven får er merket. Snart har han politiet
i hælene, fortsatt blakk. Da går han for hevn. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Den Samme Gates er nattklubbvert i Los Angeles og han
trenger et nytt navn på plakaten. På audition serveres han Ellen Graham (Veronica
Lake) og er solgt. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Og vi forstår
ham. Ellen er tryllekunstner. Hun danser og synger nummeret sitt. Hun er blond,
yppig, flott, frekk. Hun er smart, hun er redelig. Hun er rett og slett damen
du gjerne skulle bli kjent med. Men hun er opptatt. Hun er sammen med en politimann
– (Preston). Ellen får jobbben på nattklubben og Gates inviterer henne samtidig
ut på middag. Først er svaret nei. Men etter at hun har en samtale med en
representant for regjeringen, blir svaret ja.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdsNCEQSKspz2jaief8I7VK8diqjbDQoF-5M4bYp3zt2LQvsyatk6z4KN_NiJYPVPykDTZtKkvjS5QK-zVgZ4Nb0vrlLw6QT46Wp67r-4ifPL0W9Ozm3SMNY4EKQsDYkHBMkJGGIb5rXM/s400/this-gun-for-hire-lake-singer.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-size: large;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdsNCEQSKspz2jaief8I7VK8diqjbDQoF-5M4bYp3zt2LQvsyatk6z4KN_NiJYPVPykDTZtKkvjS5QK-zVgZ4Nb0vrlLw6QT46Wp67r-4ifPL0W9Ozm3SMNY4EKQsDYkHBMkJGGIb5rXM/s400/this-gun-for-hire-lake-singer.png" height="240" width="320" /></span></a></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Filmen bygger på en roman at Graham Greene – <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Gun for sale. </i><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Handlingen i den foregår i England. Her er politimannens
venninne korpike. Og hemmelighetene i utpressingen knytter seg til omsetning av
stål, ikke kjemikalier som i filmen. På den annen side. Strukturen på
fortellingen er den samme i film og bok. Bakteppet er internasjonalt, det er fremmede
makter som vil ha industrihemmeligheter. Og Gates er bare en marionette for <i style="mso-bidi-font-style: normal;">bakmannen</i> som får andre til å løpe ærend
for seg. I filmen blir denne karakteren samtidig en comic relief gestaltet av
Olin Howland.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Det dukes for oppgjør i Los Angeles. Det er tre sentrale
passasjerer på toget hit. Gates reiser på første klasse. Veronica kjøper
billett på lavere klasse. Og i stolen ved siden av sitter Raven som skal hevne
seg. Beleilig? Jo da, men dette er film Han er blakk og rapper en seddel fra henne,
tryllekunstneren. Hun lar seg ikke dupere. Men når toget er framme ser Gates
hvem han har i hælene. Han alarmerer politiet. En finurlig jakthistorie altså,
Raven jakter sitt bytte mens politiet jakter ham. Men han har et gissel. Ellen.
</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSRrZppO7bHr3MmwZjmFsVk2mekuwdBREN7y4JZQG48PpDNk0ptz5N3X7TvurwbE_T7r2jTU2ad310LIFoCtGae_UohOqLQZmWLXCPAtkeXoWBYFTJW4EtUePOC1jazXP1ZRnscYfkacC6/s640/this-gun-for-hire-1942-05.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-size: large;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSRrZppO7bHr3MmwZjmFsVk2mekuwdBREN7y4JZQG48PpDNk0ptz5N3X7TvurwbE_T7r2jTU2ad310LIFoCtGae_UohOqLQZmWLXCPAtkeXoWBYFTJW4EtUePOC1jazXP1ZRnscYfkacC6/s640/this-gun-for-hire-1942-05.jpg" height="179" width="320" /></span></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">På mange vis er dette Veronica Lakes film. Sangnummerne er
en ting, det at hun har en fot i alle leire en annen. Hun spiller på mange strenger
og kan hun snu på femøringen fra å være kamerat til het forførerske i neste
øyeblikk. Og hun forvirrer politiet for eksempel med å gestalte mann under
flukten. Men hetest er det mellom henne og Alan Ladd. De to kler hverandre
usedvanlig godt. Og det så selvsagt <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>filmindustrien. De to gjorde mange filmer sammen på 1940-tallet
og ble et av filmhistoriens sentrale par på lerret. Inntil Ladd forsvant inn i
westernsjangeren og Lake inn sin store tragedie – som ikke er tema for en
spalte som denne.</span></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/RJo_36xArsA" width="420"></iframe>KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-54758286719420656642014-04-23T22:50:00.001-07:002014-04-23T22:50:11.052-07:00Kiss Tomorrow Goodbye<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Kiss tomorrow goodbye 1950</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://cinemaartclassics.com/kultni-filmovi/wp-content/uploads/2013/04/Kiss-Tomorrow-Goodbye-1950-front.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://cinemaartclassics.com/kultni-filmovi/wp-content/uploads/2013/04/Kiss-Tomorrow-Goodbye-1950-front.jpg" height="320" width="222" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi Gordon Douglas</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med: James Cagney, Barbara Payton, Helena Carter, Ward Bond, Luther Adler, Herbert Heyes</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter min mening en av de mest undervurderte filmer innenfor sjangeren. Denne filmen har alt som kreves, til og med
tittelen fyller klisjeen. Men mannen som bærer filmen fra første til siste
sekund er den største gangsterskuespilleren av alle: Cagney. Den
beste unnskyldningen til å se denne filmen er å se ham. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For noen år siden leste jeg Cagneys selvbiografi. Det hadde
med andre prosjekter å gjøre, men i boka kommer han inn på denne filmen. Det
viser seg at det var et independent prosjekt. Han og broren gikk inn som
produsenter. Og det er muligens årsaken til at den aldri (kanskje ikke før i
vår tid) har fått den status den fortjener. For å sette det litt i perspektiv
skal vi ta en liten repetisjon av mannens karriere: </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
James Cagney slo gjennom med et brak
med filmen <a href="http://svartekanoner.blogspot.no/search?q=public+enemy">Public enemy</a> <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>i 1931 –
og innførte med den både realismen og gangsterfilmen til Hollywood. Så
briljerte han i film etter film opp gjennom 1930-tallet. Stort sett spilte han bad boys. Men
det han egentlig ville var å danse. Han startet jo karrieren som sang- og danseartist på
Broadway. I 1942 tok han den siden av karrieren over i film og danset seg inn i amerikanernes hjerter med
sin rolle som George Cohan i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Yankee Doodle Dandy</i>. Vant til og med Oscar for rollen. Omtrent samtidig tok mannen som hadde spilt annenfiolin under
Cagney gjennom hele 1930-tallet – Humphrey Bogart – skjeeen i egen hånd. Han
slo gjennom som Sam Spade i John Hustons <a href="http://svartekanoner.blogspot.no/2010/02/malteserfalken.html?q=malteserfalken">Malteserfalken </a>og ble den store
stjernen i amerikansk noir opp gjennom 1940-tallet. Cagney på sin side, svingte innom ulike romantiske komedier og en rekke glemte A-filmer. Så i 1950 er det at
Cagney tar tronen tilbake. Han gjør come back som gangsteren Cody Jarret i <a href="http://svartekanoner.blogspot.no/2010/05/white-heat.html">White Heat</a>. En film som ble
klassiker nettopp på grunn av hans tilstedeværelse og unike egenskaper som skuespiller.
Samme år er det at han og broren gjør denne – <i>Kiss tomorrow goodbye</i>. Altså må det være en kombinasjon av årsaker som ligger til grunn for at denne filmen har vært delvis glemt: Independent film, og en film som ble liggende i skyggen av White heat.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vel – over til storien.</div>
<div class="MsoNormal">
Ralph Cotter (Cagney) sitter inne. Her planlegger han flukt
sammen med en soningskamerat. De har alliert seg med kameratens søster
(Payton). Under flukten dør kameraten i en shootout – og Cotter og søsteren til den døde blir stående igjen på utsiden. Det er ikke bare hyggelig. Holiday er er opprørt. Hun har bare en å la frustrasjonen gå ut over. De har flere trefninger men ender til sengs. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjk7Kjo-O0BCP18nOrzIt7d7o5bicBpegOwpkAHio4FUmRq7nLpi0Cc4GWflGcMwnLaxaafxAfGLUAIU-JBUeLMZEM4cdTfnebG-xhbuw1i766LRsa99SFOY9SwBeHlQTROKKTgELrmWCU/s1600/194712-01434ff_kiss_tomorrow_goodbye_super.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjk7Kjo-O0BCP18nOrzIt7d7o5bicBpegOwpkAHio4FUmRq7nLpi0Cc4GWflGcMwnLaxaafxAfGLUAIU-JBUeLMZEM4cdTfnebG-xhbuw1i766LRsa99SFOY9SwBeHlQTROKKTgELrmWCU/s1600/194712-01434ff_kiss_tomorrow_goodbye_super.jpg" height="240" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Cotter
trenger penger. Han raner et supermarked. Politiet snuser straks opp hvem som
gjennomførte ranet. Men inspektør Webber (Ward Bond) er korrrupt. Han
tar pengene istedenfor skurken. Cotter ser dermed i politimannen en likesinnet.
Cotter planlegger og gjennomfører et setup. Inspektør Webber tråkker uti med begge bena.
Cotter har samtalen på bånd og politimannen i lomma. Nå går det én vei. Nye
ran, mer penger, mer innflytelse. Men så møter han vakre Margaret Dobson
(Carter). Hennes far (Herbert Heyes) er en
innflytelsesrik mann – også med brodne kar (og ikke minst mye penger). Cotter har snart Margaret Dobson på kroken. Men <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Holiday er sjalu. Etter en ydmykende runde med Margarets far, bestemmer Cotter seg for å rane ham – the big man i denne byen. Med på laget
har han politiet og advokaten Cherokee Mandon (Luther Adler). </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQIyNEGKk28olhBhOy2puNqwhAP4jqshs-PHkA0tXUT2jxrRn41_DY6mQe687CAhgtOPO1dSFsc30P5wShCmfkOca39gscRsXjaI27jgHMpmdpc1rl4jlFwAfNMvBX-x5RHVQKBumkJaA/s200/kiss11.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQIyNEGKk28olhBhOy2puNqwhAP4jqshs-PHkA0tXUT2jxrRn41_DY6mQe687CAhgtOPO1dSFsc30P5wShCmfkOca39gscRsXjaI27jgHMpmdpc1rl4jlFwAfNMvBX-x5RHVQKBumkJaA/s200/kiss11.jpg" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Cotter er en mann uten grenser. Og – for å bruke klisjeen –
nettet snører seg sammen. Men fortvil ikke. Filmen varer i sju kvarter og
høydepunktene triller inn. Det er Cagney som bokstavelig talt danser fram. Dette er en film som passer like godt på vorspiel
som til enhver anledning man er litt nedtrykt. Der spenningen slipper tar humporen over. Spol og nyt scener. Når Jimmi
kommer hjem til Holiday og hun først pælmer kaffekanna og han spør om sukker. Eller koreografien når han slår til purken med en rett høyre (Cagney hadde bakgrunn både som bokser og gategutt i New york). Blikket hans i scene etter scene, hvordan han briljerer, improviserer. En
mann som elsket gatas parlament. <br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det sies for øvrig at filmen ble en av de sterkeste inspirasjonskildene til fransk nybølge. Både Melville og Goddard har laget ting som kan spores tilbake til Kiss tomorrow goodbye. Jean Luc Goddard lar dessuten en av sine karakterer i filmen <i>Made in USA </i>lese romanen i fransk oversettelse (Den ble skrevet av Horace McCoy) – <i>Adieu la vie, adieu mon amour</i>.<br />
<div class="MsoNormal">
</div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/I1EVMx-p-_g" width="420"></iframe></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-80830826540360751502014-04-22T22:12:00.002-07:002014-04-23T01:03:12.608-07:00The French Connection I<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-DJfJCRvUoQQ/T9ZZge5vLQI/AAAAAAAABTw/p31I_JRHyGA/s1600/The+French+Connection.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-DJfJCRvUoQQ/T9ZZge5vLQI/AAAAAAAABTw/p31I_JRHyGA/s1600/The+French+Connection.jpg" height="320" width="240" /></a></div>
<span style="font-size: large;">Brennpunkt New York </span><br />
<span style="font-size: large;">1971</span><br />
<br />
<span style="font-size: x-small;">Regi: William Friedkin</span><br />
<span style="font-size: x-small;">Med Gene Hackman, Roy Scheider, Fernando Rey m.fl.</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal">
Nå ned på gata og til en mann med en hatt som ble logo – ikke bare for en filmkarakter, men for hele filmen. Hackman-hatten. Brennpunkt New York-hatten. en liten gimmick han valgte for å liksom være Popeye Doyle og høre hjemme der – på gata.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi skal ned dit, midt på natta, ned til søppelet og rennesteinen,
til de som befolker den og politiet som forsøker å skille skitt fra kanel. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
70-tallet slår imot deg fra første scene. Brennpunkt New York har en tilstedværende realisme som er ganske
enestående på film. Årsakene er nok mange. Dette er en historie fra
virkeligheten. Filmen er fra 71, men politiet i New York sprengte The French Connection
i 1961. Da var det franske forretningsdrivende som skipet store mengder
rent heroin til Nord-Amerika. Gjennom hardt politiarbeid klarte to slitere i
New York politiet (Eddie Egan og Sonny Rosso) å rulle opp dette internasjonale
nettverket. Det ble det bok av. Og boka ble det film av. Og da filmen skulle lages var ikke bare de to originalene med, nærmest hele NYPD deltok, enten de var statister eller de hjalp crewet da de skulle lage biljakt eller bare filme på gata.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De to blir framstilt av Gene Hackman og Roy Scheider. To
skuespillere som både kler hverandre og som har en magi i samspillet sitt. De to gjorde <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>grundig research og lærte mange triks av originalene de
framstiller. Spaningen i julenissedrakt er et slikt grep. De to politimennene lærte seg trikset fordi kjeltringer så lett spotter spanere i sivil. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det å legge en stråhatt på hattehyllen i
bilen for å signalisere var et originalt grep, det samme var Hackmans
evinnelige ”Do you pick your feet in Poughkeepsie?” Frasen var ledd i en good
cop/bad cop strategi de to imellom. Mens Rosso under avhør stilte fornuftige spørsmål, kunne
Egan avbryte med absurde utbrudd som den med tærne. Dette førte til at
den mistnekte ble forvirret og konsentrerte seg om å svare når Rosso spurte. Brennpunkt New York har som sagt et dokumentarisk preg. Det er bygater,
slum, skitt, heroinmisbruk og elendighet. Friedkin selv har fortalt at alt ble filmet
på location. Det var ikke budjsett til bygge scener og sett.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/QgUwAG_OiTM" width="420"></iframe></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så til skurken. Fernando Rey er en skuespiller som gjerne forbindes med filmene til Bunuel. Etter min mening er mannens fremste kjennetegn at han ser lik ut i
alle filmer. En middelaldrende mann med hatt og frakk og ofte et lite skjegg om
haken. Og mens vi først er inne på det. Han ble castet ved en misforståelse. Det
var nemlig slik at William Friedkin hadde sett seg ut en skuespiller i Bunuels film <i>Dagens skjønnhet</i>. Dermed trodde castingsdirektøren at han mente Rey.
Men Friedkin hadde egentlig ment Francisco Rabal. Rey dukket opp og Friedkin lurte på hva han gjorde der. Så viste det seg at Rabal var
opptatt, så Rey fikk rollen allikevel. Resultatet derimot blir fint. Skurkens
forfinede gentlemansframtoning <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>gir
en sterk kontrast til Hackmans rufsete og lett alkoholiserte rollefigur. Og nok
en digresjon: Når kamera er hjemme hos franskmannen er han på Chateau d’if, øya
hvor Greven av Monte Christo sonet etter å være uskyldig dømt.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er altså en film om antihelter og hardt politiarbeid.
Nattlig spaning, to purk på gata som plutselig ser muligheten til å skyte
den stor stygge ulven. Det hele topper seg i en sekvens der en hitman forsøker å plaffe ned Popeye Doyle, en hendelse som utløser en av filmhistoriens store <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>biljakter – bil mot T-banetog. Noe av det som gjør jakten uforglemmelig er at mens gummien svis av på asfalten skjer det ganske så dramatiske ting ombord i toget. Og sluttscenene er også verdt en kommentar. Popeye er besatt av å ta den grå eminensen. Nå kan alt skje. Det er et forlatt industriområde, det er natt og alt de kan orientere seg etter er den andres skritt
i mørket inntil et skudd smeller. Brennpunkt New York er en film uten ett eneste kjedelig øyeblikk.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/T8RN6FqqNzY" width="420"></iframe></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-26954546100303536182014-04-21T22:04:00.000-07:002014-04-21T22:04:10.631-07:00Spellbound<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.eyegate.com/img/610/1945_-_Spellbound_%5BAlfred_Hitchcock%5D_-_036_(EyeGate).jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://www.eyegate.com/img/610/1945_-_Spellbound_%5BAlfred_Hitchcock%5D_-_036_(EyeGate).jpg" height="180" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Spellbound – 1945</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi: Alfred Hitchcock</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med Gregory Peck, Ingrid Bergman, Rhonda Fleming</span><br />
<span style="font-size: x-small;">Manus Ben Hecht</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Denne filmen er et typisk Hitchcock-prosjekt. Flere som
leser vaskeseddelen vil tenke Nei! Nei! Nei! Men så leser de kanskje litt mer
og ser ansiktet til Bergmann og Gregory Peck og tenker at ok, det er jo tross
alt Hitchcock bak spakene her. La oss gi den en sjanse. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og de som gir filmen en slik sjanse får en god
opplevelse som de svært sannsynlig komemr til å gjenta. Det handler tross alt
om mystikk , spenning og kjærlighet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg så den første gang som barn, på Tv i de harde
sekstiårene. Det som gjorde mest inntrykk er drømmesekvensene. De er designet av
selveste Salvador Dali. Hitchcock skal ha hyret inn kunstneren på eget
intitativ, fordi han ville at drømmene skulle framstå som visuelt sterkere og
skarpere enn filmen i seg selv. I Spellbound går Hitchcock løs på oppgaven å filme
psykoanalysen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipaDVv6CCzMEaUi24-i26NGFFVj77z8AJjEX874JIWJSXEkTEE7W1CBw61-_cKUQcsAS8y9ikUNVek6imYpZSj-OdjD6ECdZpBprQzSuUv7rolh6qsy0WONWrKxyfOeC4Rub-GxnVSU6fe/s1600/spellbound-hitchcock-dali.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipaDVv6CCzMEaUi24-i26NGFFVj77z8AJjEX874JIWJSXEkTEE7W1CBw61-_cKUQcsAS8y9ikUNVek6imYpZSj-OdjD6ECdZpBprQzSuUv7rolh6qsy0WONWrKxyfOeC4Rub-GxnVSU6fe/s1600/spellbound-hitchcock-dali.jpg" height="250" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I sitt lange intervju med Hitch uttalte Francois Truffaut at
han ikke var spesielt imponert over manus. (Hva hadde du sagt til det – Ben Hecht?) Well, svarer den store mester, it’s
just another manhunt story wrapped up in pseudo-psychoanalysis.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Han har selvsagt rett. Men her er det den gamle mester som snakker,
en som har laget filmer gjennom nesten et århundre. Han er en mann som kan koste
på seg et blassert tonefall. På den annen side er <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>dette kjernen i storytelling i denne sjangeren: Å gjenta et
eldgammelt rite, men gi det hele ny og frisk innpakning. Fort det er her Hitckcock
viser sin kreativitet. I denne filmen florerer det av sterke og vakre scener
som når Peck og Bergman ser hverandre for første gang. Eller det rituelle
Hollywood-kysset, idet syv dører åpner seg etter tur. Dessuten krydrer
fortellingen med erketyper som klassisk comic reliefs. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Handlingen starter på et sanatorium – <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Green Manors Mental Asylum.</i> Når filmen starter, har daglig
leder – Dr Murchinson sluttet. De ansatte venter på etterfølgeren, den berømte
psykiateren Dr. Edwardes (Gregory Peck) to ting blir klart ganske hurtig når
han ankommer: Han blir tiltrukket av den vakre, men distanserte <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Dr. Constance (!) Petersen (Ingrid
Bergman). Det andre som blir klart er at fyren overhodet ikke har peiling på
psykiatri. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQef-bIntXgrW5ayqeoZGbYCYLoTznGI35TnhOR4owRoJDH0XcZP4qA4dCv3TiTbY9wrMGKTvi026xxUGpUdY0tqc-7-6PS47Uhk2ioKS0-tUAgqsxwC_wh6jWWfddYD7Ndr5AJ6IycIF-/s1600/spellboundb.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQef-bIntXgrW5ayqeoZGbYCYLoTznGI35TnhOR4owRoJDH0XcZP4qA4dCv3TiTbY9wrMGKTvi026xxUGpUdY0tqc-7-6PS47Uhk2ioKS0-tUAgqsxwC_wh6jWWfddYD7Ndr5AJ6IycIF-/s1600/spellboundb.jpg" height="241" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og her kommer bøygen for mange og vendepunktet for andre.
Når det viser seg at legen er en paranoid bedrager som lider av hukommelsestap,
blir spørsmålet for politiet hva han har gjort med den virkelige psykiateren.
Dermed tar bedrageren til flukten – sammen med Constance – og dermed er det
klart for rituell manhunt, analyse og bisarre drømmer designet av den
eksentriske surrealisten Dali.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
Å si mer vil bli spoleringer. God Fornøyelse!</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/HIBaGIUbXqI" width="420"></iframe></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-39382868639015882162014-04-21T03:19:00.000-07:002014-04-21T03:19:45.157-07:00Glassnøkkelen <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-HxQIy7Gea5E/UPmHojLearI/AAAAAAAARes/nPCK5lDaFnw/s1600/key.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-HxQIy7Gea5E/UPmHojLearI/AAAAAAAARes/nPCK5lDaFnw/s1600/key.jpg" height="252" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">The Glass Key - 1942</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi Stuart Heissler</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med Alan Ladd, Veronika Lake, Brian Donleavy, William Bendix</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dashiell Hammett skrev gode romaner og tre av dem er svært
gode og nyter status som klassikere i kriminalsjangeren på hver sin måte. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Rød Høst</i> har inspirert spesielt
fimskapere og fortellingen er brukt som grunnlag for filmer som Yojimbo (Kurosawa),
Miller’s crossing (Cohenbrødrene) og Last Man Standing (Walter Hill). I <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Malteserfalken</i> ble publikum introdusert
for Sam Spade, som har inspirert kriminalforfattere over hele verden til å
skrive om privatetterforskere. Den tredje romanen, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Glassnøkkelen</i> – er også filmatisert flere ganger, men versjonen som
alle de andre måles mot er regissert av Stuart Heissler og gestaltes av ikoner
som Alan Ladd og Veronica Lake.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Sistnevnte er nærmest blitt en fetisj for mange elskere av
noir. Hun dyrkes av James Ellroy i hans roman <i>LA Confindetial,</i> og det er ikke
underlig. Hun er på en måte selve billedgjøringen av forførersken som pryder
omslagene til førti- og femtitallets pulp. Det lange blonde håret, figuren,
kjolene, de lange øyevippene og ikke minst sløret i stemmen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Intrigen i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Glassnøkkelen</i>
billedgjør på samme vis som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Rød Høst</i>
et USA som ikke fins lenger. Det eksisterer nok fortsatt korrupte politikere og
politikere assosiert med organisert kriminalitet. Men en så vidt ekstrem
karakter som Paul Madvig, som altså både er en profilert gangster og samtidig politiker
med ambisjoner – finner man i dag i oftest i mindre utviklede land, for
eksempel stater i Vest-Afrika.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Paul Madvig (Donleavy) står på valg. Hans protesjé er Ed
Beaumont (Ladd), og karakterene er begge tegnet i Hammetts ånd. Det betyr at de
er like snille eller like slemme begge to. Madvig er gangsteren og Ed er mannen
som utfører drittjobben. Hva som skiller dem etisk sett, kommer hos Ed til
uttrykk i en slags mannhaftig moral, som er vanskelig å sette fingeren på, men
som uttrykker seg gjennom scener i fortellingen og profilering av lojalitet og
æresfølelse. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfrWc_LCFluG9Vos6rpMmYmcAStIVggnYnDKRiaxqpegAS033nelbwVCM-UiEmjymQ1937hMeeWC_eOq-_5scxNbOdGZ0PW9-K38xeQOXEnDR8GmBgiNTxoDotcLEGVrb2DChZDYGGkQwS/s400/lake+glass+key+pic.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfrWc_LCFluG9Vos6rpMmYmcAStIVggnYnDKRiaxqpegAS033nelbwVCM-UiEmjymQ1937hMeeWC_eOq-_5scxNbOdGZ0PW9-K38xeQOXEnDR8GmBgiNTxoDotcLEGVrb2DChZDYGGkQwS/s400/lake+glass+key+pic.jpg" height="266" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Madvig og hans likemenn er ute etter makt og makta rår
gjennom vold og penger. Når Madvigs utfordrer – Nick Varna ikke lykkes med å
kjøpe Ed, må Ed isteden uskadeligggjøres. Den som får oppdraget er Jeff, igjen
en typisk Hammett-karakter: En <i style="mso-bidi-font-style: normal;">gorilla</i>,
som er like tjukk i hue som han er hard i neven. Når Jeff (Bendix) banker
livskiten ut av Ed er det at moralkodekset vokser fram. Og en slik historie
hadde ikke hatt mye for seg hvis den ikke hadde de to andre elementene <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>som bærer fortellingen: a) Man meets
girl (som suppleres med girl meets another man) – altså en besnærende
trekanthistorie og b) kampen mellom penger og vold på den ene siden og moralske
elementer på den andre siden – altså: Hvis Madvig skal beseire Nick Varna bør
det helst skje ut fra fortellingens fattige etikk framfor gangstermuskler<i style="mso-bidi-font-style: normal;">.</i> Med andre ord, den gamle resepten som
heter kampen mellom det gode og det onde.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De karakterene som løfter fram akkurat denne siden ved
fortellinger er familien Henry, spesielt Janet (Lake) – den vakre datteren til
den ”ærlige” politikeren Ralph Henry. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Paul Madvig tyr nemlig til ett grep for å bli gjenvalgt, en
allianse med Senator Henry. For å få til dette må han avslutte samarbeidet med
Nick Varna. Hjemme hos Henryfamilien forelsker han seg i vakre Janet. Hun har en
bror. Han er et dårlig papir. Taylor Henry er en uforbederlig spiller som
sitter i gangstegjeld til opp over ørene. Nå viser det seg at Pauls søster,
Opal ikke bare er forelsket i Taylor Henry. Hun er nærmest besatt av ham. Dette
leder til svært heftige oppgjør bror og søster imellom. Vendepunktet i
historien skjer når Taylor Henry blir funnet drept. Den som har motiv er Paul
Madvig.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Janet oppdager samtidig Ed og faller for ham. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Glassnøkkelen</i>
er altså en fortelling om kjærlighet, forbrytelse, straff, politikk, pengers
makt, moral og den rake ryggs livsvilkår i en moderne tid – ikke uten grunn
regnes den som Hammetts beste roman.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUcae1HreHzlN8XkJ8I2bFmGauCTqwGUODhVrNiCZs2vWxy-Z7O_oWFv9nAzxr_tX_ckzQQsvec9MluSzshHwIlYs3g482cvZJvqhi9gHytyx7ROVF1D86-eitXiF4zIqiiQvKR7f0Dv7b/s1600/The+Glass+Key+spitting+image.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUcae1HreHzlN8XkJ8I2bFmGauCTqwGUODhVrNiCZs2vWxy-Z7O_oWFv9nAzxr_tX_ckzQQsvec9MluSzshHwIlYs3g482cvZJvqhi9gHytyx7ROVF1D86-eitXiF4zIqiiQvKR7f0Dv7b/s1600/The+Glass+Key+spitting+image.jpg" height="232" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Madvig har ikke bare motiv for å drepe søsterens elsker. Han
går så langt som til å tilstå. Imens driver Nick Varna sitt spill for å knekke
ham. Madvig står altså nokså alene, mot både politi og gangstere. Det er bare én
mann som kan rydde opp i dette. Ed Beaumont. Mannen som Pauls forlovede, Janet
elsker. Men hvor er han? Nick Varna har gitt Jeff et oppdrag han liker. Vil Ed mestre
oppgaven? Vil han <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>overvinne Jeff? Vil
han utmanøvrere Nick Varna? Vil han redde Paul? Men hvis Paul er uskyldig,
hvorfor tilsto han? Og hvem drepte Taylor Henry og hva med Janets kjærlighet?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er bare å trykke på
play.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-38473281191456530142014-04-20T12:51:00.002-07:002014-04-20T12:51:40.355-07:00Tre Aper – Three Monkeys<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1morefilmblog.com/wordpress/wp-content/uploads/2009/04/3monkeys.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://1morefilmblog.com/wordpress/wp-content/uploads/2009/04/3monkeys.jpg" height="144" width="320" /></a></div>
ÜÇ MAYMUM – 2008<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Regi: Nuri Bilge Ceylan</div>
<div class="MsoNormal">
Med: Yavuz Bingol, Hatice Asian, Ahmed Rifat Sungar,</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er en udelt glede å ønske Ceylan velkommen i denne
kanon. Han er en solid regissør av kunstfilm og når han velger å hylle noir,
skjer det med bravur. Det vil si, plottet er relativt enkelt. Vi er i Istanbul.
En mann kjører på et menneske som dør. Den uheldige (?) sjåføren ber Eyüp om å
påta seg skylda og sone for ham. Til gjengjeld skal Eyüp betales klekkelig med
penger, som familien sårt trenger. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Snart er moren Hacer og sønnen Ismail alene. Livet blir
hardt for begge. Han er en gutt på rundt tjue som sliter med skolearbeidet og som trenger sin
far på flere måter. Det blir snart klart at de trenger pengene. Hacer velger å
gå til mannen som kjørte bilen. Hun går for å <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>kreve betaling. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Sønnen reiser til fengselet for å levere sigaretter og andre
godsaker til pappa. Men så vil uflaksen at han ikke kommer
av gårde. Han snur på togstasjonen og reiser hjem isteden. Da oppdager han at mor er gått til sengs igjen. Og
hun er ikke alene. Han spionerer. Frieren i mors seng er mannen som kjøpte seg
fri fra fengselstraff. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er flere spennende særtrekk ved denne filmen. Konflikten
som nå driver fortellingen er den mellom mor og sønn. Dermed blir dramaets
hovedkonflikt mer subtil enn en banal fortelling om svik i kjærlighet. Dette sviket handler også overholdelse av kontrakten som forelder. Det handler om ære om
kjønnsroller og ikke minst <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>om barns
evne til å forstå, akseptere og tilgi – et drama som snart blir <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ektefellenes prosjekt i tillegg. Eyüp har
snart sonet ferdig straffen. Da får de virkeligheten i hodet alle sammen, begge
ektefellene og mors hemmelige elsker. Og bak det hele lurer en familiehemmelighet – og tragedie.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://alinihatekenblog.files.wordpress.com/2009/01/three-monkeys.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://alinihatekenblog.files.wordpress.com/2009/01/three-monkeys.jpg" height="179" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
Ceylan er en mann som gjerne henter hjem trofeer fra
festivalen over alle festivaler, Cannes. Det gjorde han også med denne filmen. .
Tidligere har han laget juveler som for eksempel <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ikimler </i><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>fra 2006 og i
2011 lagde han <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Once upon a time in Anatolia</i>.
Det jeg lot meg fascinere av med <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Tre Aper</i>
er valgene han gjør underveis. For det første er kjærlighetsdramaet, utroskapen
og forløsningen spilt ut av voksne godt modne mennesker. Et ektepar med et
voksent barn, mennesker som har gått atskillige feilskjær, gjør begge ekstreme
valg. Derfor blir feilskjærene ekstra interessante. Dernest liker jeg hvordan
han bruker kamera som forteller. Han bruker klipp og originale innfallsvinkler
for å kommunisere hva som skjer. Han formidler heller <i style="mso-bidi-font-style: normal;">reaksjon</i> istedenfor <i style="mso-bidi-font-style: normal;">aksjon.</i>
Et eksempel: Påkjørselen i anslaget blir aldri vist. Det er sjåførens reaksjon
som formidles når det har skjedd. Dermed fokuserer kamera og dermed
fortellingen på elementets indre kjerne. Det samme gjelder utroskapen. Dramaet
spilles i filmen ut mellom mor og sønn istedenfor mann og kone. En mindre smart
regissør ville fokusert på sviket mer enn svikets konsekvenser og laget
melodrama istedenfor drama. Det siste jeg vil trekke fram er storbyen som noirs
arena. Her: Istanbul. Det oppjagede storbylivet, toglinjene, forstedene, kaféene,
småborgerligheten i relieff til trivialitetene. Alt er likt men samtidig ulikt.
Istanbul setter sin egen farge på locations.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/M9B_gPbmmHI" width="420"></iframe></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-87401643562477060942014-04-17T08:19:00.000-07:002014-04-18T01:56:23.777-07:00The Letter<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">The Letter</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">1940</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Regi: William Wyler</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-small;">Med Bette Davis, James Stephenson, Herbert Marshall, Victor
Sen Young</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-5416kXPJYrQ/UTdlBZxg2lI/AAAAAAAAAsc/PFM7_TAkSnU/s1600/The+Letter_bette+davis_3.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-5416kXPJYrQ/UTdlBZxg2lI/AAAAAAAAAsc/PFM7_TAkSnU/s1600/The+Letter_bette+davis_3.JPG" height="189" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er egentlig et kammerspill skrevet for scenen av William
Somerseth Maugham, og som mange av denne mannens fortellinger er også denne
lagt til britisk kolonivelde i Øst-Asia, her – Malaysia og Singapore. Selv om
alle locations er bygget i Hollywood, har filmen en særegen autentisk atmosfære
av fordums britisk kolonivelde. (Dette skyldes blant annet castingen av
statister og birolleinnehavere)Men her snakker vi film noir og denne har en usedvanlig
sterk åpning der Leslie Crosbie (Bette Davis) skyter en mann for åpen scene. Og
hun er ikke fornøyd når han faller. Hun gir seg ikke før revolveren er tom og
begynner å klikke. Altså ingen tvil verken om engasjementet eller hvem som har skyld
i udåden. Denne filmen grenser opp mot rettssalsdrama fordi den andre
hovedpersonen er Leslies forsvarer, Howard Joyce spilt av James Stephenson. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Øynene hennes – <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Bette
Davis’ eyes</i> var et begrep lenge før landeplagen til Kim Carnes (noen hevder
tittelen på låta er en hyllest til Chrystal Meth – dem om det). Men hvis det har
vært en film som fikk øynene opp for magien i blikket til Bette Davis<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>må det ha vært denne. Rollen hun gjør
som Leslie er stor. Og når Wylder går helt nær er det øynene hun bruker. Davis er
i stand til med et blikk å gestalte redsel, løgn, spenning, avventing, iirrtasjon,
nerver, skrekk. I <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The letter</i> er hun så
fatale som noen femme kan være.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLWNSPhbjJhNPIja6o5-Bcz_kTjEgmuOMRTSJB1ADROjDTrOJ6saMNv0Qx9dUyrbtgTRxPGySHP6S8pK402ngSbjKvFYKMGAa4aRAZ-hWHWHRCWI5yJ6djQbxXxJyVCuaCdCW1wrKN1TXd/s1600/The+Letter.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLWNSPhbjJhNPIja6o5-Bcz_kTjEgmuOMRTSJB1ADROjDTrOJ6saMNv0Qx9dUyrbtgTRxPGySHP6S8pK402ngSbjKvFYKMGAa4aRAZ-hWHWHRCWI5yJ6djQbxXxJyVCuaCdCW1wrKN1TXd/s1600/The+Letter.jpg" height="213" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hennes versjon av hendelsen i åpningsscenen er at Hammond
(mannen som må bite i gresset) har forsøkt å voldta henne. Men så – på
advokatkontoret dukker den usedvanlig slicke Ong Chi Seng opp (Sen Young) – og
han har en kopi av et brev Leslie skrev til Hammond – samme dag som hun skjøt
ham. Brevet slår bunnen ut av hennes story ganske radikalt. Det setter den
redelige forsvarer Scott førsti et dilemma, senere i en delikat <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>yrkesetisk skvis. Og når han <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>spiller utpressernes spill, får brevets
eier også taket på ham. Brevets eier er Hammonds kone. Dramaet disse fire
imellom, Leslie, advokaten hennes, mannens hennes og offerets ektefelle spiller
ut en film om løgn, kjærlighet, begjær og større spørsmål, ikke minst hevn. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Letter</i> er blitt en klassiker som
holder seg godt, og som er blitt offer for flere remakes som i pakt alle gode
regler skjema – ikke når denne til anklene. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
Et par ord om regissøren til slutt. William Wyler gjorde
flere flotte filmer på 40- 50- og 60-tallet (en personlig favoritt som ikke
glir rett inn i denne kanon er for eksempel <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ben
Hur</i>).</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="//www.youtube.com/embed/DsLf-AXyeT8" width="560"></iframe></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-17233533829757398082013-03-01T12:29:00.000-08:002015-10-04T11:13:14.691-07:00The Long Good Friday<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Cambria;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Cambria;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page Section1
{size:595.0pt 842.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
</style>
-->
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5kxyT8cB0AbdTfQOqRd4ni34GS17CAXHDo1-O3X0tOlm0Tgx-etY0r4ygSX92GEebXEI3xwMLAaV67DTrw29XWk1K0UL3_9p2pnqfgBRfTmlVJNtl4DI1H-UpfOo6dVbzp-WWtEaQApg/s400/long+good+friday.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="236" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5kxyT8cB0AbdTfQOqRd4ni34GS17CAXHDo1-O3X0tOlm0Tgx-etY0r4ygSX92GEebXEI3xwMLAaV67DTrw29XWk1K0UL3_9p2pnqfgBRfTmlVJNtl4DI1H-UpfOo6dVbzp-WWtEaQApg/s320/long+good+friday.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">The Long Good Friday – 1980</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: x-small;">Regi: John Mackensie</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: x-small;">Med: Bob Hoskins, Helen Mirren, Pierce Brosnan, Eddie Co<span style="font-size: x-small;">nstantine</span> m<span style="font-size: x-small;">. </span>fl<span style="font-size: x-small;">.</span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: x-small;"><span style="font-size: x-small;"> </span> </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Det som skjer utspiller seg på langfredag. Derav tittelen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Norsk tittel skal for ø<span style="font-size: large;">vrig ha vært <i>Gangsterkrig. </i></span>Harold Shand (Hoskins) er gangster i London og driver særlig innen gambling.Tidlig i fortellingen lander en Concorde
på Heathrow og Harold stiger ut. Han kommer altså fra USA. Der har han
forhandlet og dealet med mafiaen om et samarbeid. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://verdoux.files.wordpress.com/2008/05/long-good-friday-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://verdoux.files.wordpress.com/2008/05/long-good-friday-1.jpg" height="180" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Han blir møtt av sin kjæreste, Victoria, grestaltet av en
ung og vakker Helen Mirren. De to begynner nå forberedelsene til å ta imot
storbesøket fra USA for å sluttforhandle samarbeidsavtalen.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Amerikaner<span style="font-size: large;">ne er repr<span style="font-size: large;">esentert ved gangsterbossen Charlie (Eddie <span style="font-size: large;">C</span>onstantine) Han er heller skeptisk<span style="font-size: large;">.</span></span></span> <span style="font-size: large;">Samtidig </span>blir Harolds nærmeste medarbeider drept.
Knivstukket i en svømmehall. Hvem har drept ham og hvorfor? Før Harold får grublet særlig lenge, begynner det å smelle bomber i lokalene hans. Men Harold
aner ikke hvorfor det skjer eller hvem som gjør det.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Vi har å gjøre med en litt annerledes kriminalfortelling. Nå
er det gangsteren som må finne ut av mysteriet og det faderlig fort, hvis ikke
trekker amerikanerne seg ut. Harold har sine eierinteresser i politifolk. Han har i det hele tatt <span style="font-size: large;">lange fingre inn i mange geskjefter</span>. <span style="font-size: large;">E</span>n fin sekvens i filmen er tatt opp i en yacht på Themsen<span style="font-size: large;">. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Det er noe besnærende europeisk og nært og arbeiderklassepreget
over denne fortellingen. Glem amerikanske gangsterepos. Dette skjer i Londons
bakgård. Det skjer i 1980 og f<span style="font-size: large;">ilmen</span> er til de grader tilstedeværende både geografisk og politisk i så måte. Dette er en film som har beina på bakken. <span style="font-size: large;">Forbrytelser er forretningsmessig virksomhet og v</span>old er grusomt, enkelt og
greit. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Løsningen på m</span>ysteriet skal ikke røpes her. Men vi kan skyte inn en liten
digresjon. I en sentral birolle møter vi en svært ung Pierce Brosnan som homse
og drapsmann. For øvrig bekles leder<span style="font-size: large;">oll</span>ene med bravur. Bob Hoskins er
stålharry gangster med matte på brystet og bakgrunn fra gata. Helen Mirren er hans kjølig blonde elskeri<span style="font-size: large;">nne –</span> sexy, kontrollert og <span style="font-size: large;">intelligent</span>. <span style="font-size: large;">Som alltid leverer hun. </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Francis Monkman har laget et suggererende og kledelig soundtra</span><span style="font-size: large;">ck. </span><span style="font-size: large;">Og som i alle store kriminalmysterier, har også dette en </span><span style="font-size: large;">ekstra og overraskende tvist til slutt.</span><br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/qzBba_tSB4I" width="560"></iframe><span style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/cosG57WdmnY" width="420"></iframe></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/NhMGq-4wpO0" width="420"></iframe></span><br /></span></div>
KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-40726845008647795312013-02-27T11:09:00.001-08:002013-02-27T11:09:16.927-08:00Witness for the prosecution<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG49xW0FxCanypxQ36ESuj2lFHVSfQejE4wuOSwOYoj_wAyExi4mAjrMDmIpNXqT4Y4raSlhhW7gyrArtK1-ZngwzxPT7sltRUN05-XQ7TEGxwC2okx_i8jca_A-GDm1Gj-RwyqdsjevXW/s1600/Witness.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG49xW0FxCanypxQ36ESuj2lFHVSfQejE4wuOSwOYoj_wAyExi4mAjrMDmIpNXqT4Y4raSlhhW7gyrArtK1-ZngwzxPT7sltRUN05-XQ7TEGxwC2okx_i8jca_A-GDm1Gj-RwyqdsjevXW/s320/Witness.jpg" width="164" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Witness for the prosecution – 1957</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi Billy wilder</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med: charles Laughton, Marlene Dietricht, Tyrone Power m.fl.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Nok et rettssalsdrama, denne gangen pønsket ut av Agatha
Christie. Men det er ikke bare kløktig intrige som gjør dette til en sikker vinner.
Det er flere som må listes opp i takketalen: Billy Wilder hadde regi og skrev
manus. Og skuespillerne er et stjernelag som i og for seg kunne vunnet på
walk-over alene: Marlene Dietrich, Charles Laughton og Tyrone Power i førsterekka,
sterkt støttet av John Williams, Ian Wolfe og Elsa Lanchester for å nevne et
lite fåtall.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">I all korthet: Charles Laughton, fet, arogant, britisk og
grumpy spiller stjerneadvokaten sir Wilfrid Robarts, som nettopp har kommet seg
etter et hjerteinfarkt og som så får i fanget en ny sak: Leonard Vole (Power) anklages
for å ha drept en rik gammel frue som nettopp har endret testamentet sitt slik
at han står som enearving. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Vole er gift med en tidligere tysk cabaretsangerinne (Dietrich)
som han møtte da han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Aktoratets vitne</i>
var opprinnelig en novelle, ble så et teaterstykke før Wilder lagde film av det. Intrigen har
sine svake sider. Robarts ”tester” Vole med sin monokkel og ”forstår” dermed at
han er uskyldig. Det er noe romantisk og gammelmodig over grepet med advokaten som må tro på klientens uskyld for å ta saken. Den observante publikummer spør seg: Hvis Robarts er sikker på at Vole er uskyldig, hva er det han tror har hendt – egentlig? </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Billy Wilders utfordring blir altså å kamuflere en liten slagside. Han sammenlignet en gang Chandler og Christie i et intervju der han uttalte at Agatha Christies styrke er evnen til å lage gode intriger og hele tiden skru plottet i nye tvister, mens hun skriver flatt og lite levende. Han fortalte i samme intervju at de gjorde en del grep med karakterene før innspilling, for eksempel utstyrte han karakteren Robarts med hjerteproblemer. Resultatet blir deretter. Laughton spiller så det gnistrer på denne sykdommen filmen igjennom. Robarts blir en studie i kontrollert temperament og britisk
snobbarroganse, Han blir sjarmerende som en rampegutt med engleblikk når han
smugler sigarer i stokken og brandy i termosen for ikke å bli arrestert av den
personlige og pripne sykepleieren Pimsoll (Lanchester). Slik blir </span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Robarts en karakter publikum elsker og sykepleieren en takknemlig comic relief ved hans side.</span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://thecinephiliac.files.wordpress.com/2011/04/witnessforthep.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="http://thecinephiliac.files.wordpress.com/2011/04/witnessforthep.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Filmen balanserer altså mellom å være en feelgood karakterstudie og et spennende kriminalmysterium.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Dietrich spiller på hele sitt register. Hun fyller rollene som soignert
britisk frue, femme fatale, bedratt hustru og forfyllet kjerring med korte
mellomrom. Hun var 56 under innspilling men ser ikke ut som en dag over tretti.
Hun drar også et varietenummer i et flashback. Ryktene sier at denne scenen der
hun spiller trekkspill og synger iført sitt klassiske buksekostyme – med den
konsekvens at en soldat river av et buksebein og slik blottlegger det ene av Marlenes
klassisk veldreide bein, som igjen fører til et klassisk masseslagsmål, krevde 138<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>statister og 38 stuntmenn – alene.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIfcyOopfyl2TZXBJpYPfne-IE929Tx2ZkfjGZ2Hy8Y5lZKR8kV47DCrtkrEp6yqce4KyNbUkNThrlP9d1NFML5gGl6rb9McgiM8FhR2xCmKi3-VZ1iTJrDbxsYYy4DILuYYK2_4w5ISyE/s320/Witness+For+The+Prosecution.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIfcyOopfyl2TZXBJpYPfne-IE929Tx2ZkfjGZ2Hy8Y5lZKR8kV47DCrtkrEp6yqce4KyNbUkNThrlP9d1NFML5gGl6rb9McgiM8FhR2xCmKi3-VZ1iTJrDbxsYYy4DILuYYK2_4w5ISyE/s320/Witness+For+The+Prosecution.JPG" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Filmens to hovedpersoner er utvilsomt Laughton og Dietrich. Tyrone Power er en sjarmerende kar og med mange
filmer i en lang karriere bak seg. Men i denne filmen er rollen hans lite
utfordrende. Dessverre ble det hans siste film. Han døde ung, i en alder av 44
under innspilling av en film, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Solomon
og Sheba</i>. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">For førstegangsseere er Witness for the prosecution utrolig
spennende. Tvistene dreier rundt og rundt de siste tjue minuttene. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Wilder fortalte at det var Dietrich som presenterte storien og ba ham lage film av den. Kvinnen med ett av filmhistorien fineste ansikter.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/deW1WD_iFpk" width="560"></iframe></span></div>
<!--EndFragment-->KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-32600746048288785382013-02-18T13:44:00.000-08:002013-02-18T22:21:07.365-08:00In the heat of the night<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://iaanhughes.files.wordpress.com/2011/10/600full-in-the-heat-of-the-night-poster.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://iaanhughes.files.wordpress.com/2011/10/600full-in-the-heat-of-the-night-poster.jpg" width="213" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">In the heat of the night – 1967</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi: Norman Jewison</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med: Sidney Poitier, Rod Steiger, Waren Oates, Lee Grant, Larry Gates, m. fl.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det het natt somewhere south. Ray Charles synger blues. Et
tog glir inn på en stasjon, stanser. En mann går av. Det er duket for en fortelling - for der står:</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Den fremmede med koffert i
hånden.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Politimannen Sam Wood (Warren Oates) kjører patruljebil og sniker seg til å
kikke på ei dame – Dolores Purdy (Quentin Dean) – som med lysene tent går naken omkring i
leiligheten i den uuthodelig hete natten. Så kjører Sam litt videre og oppdager en død mann i veibanen. Det blir hans første sjokk denne natten. Mannen er drept, slått i hjel.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det blir full utrykning. Politisjef Gillespie ved Rod Steiger og hans
tyggegummi dukker opp. Let etter mistenkelige personer! Sam Wood får sitt sjokk nummer to: For på togstasjonen oppdager han en fremmed neger.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Med fare for å støte språkraddiser i Arbeiderpartiet og SV
bruker jeg N-ordet, for dette er sekstitallet, lenge før svart og hvit var
likestilt i de amerikanske forende stater. Mange år før Obama. Mannen med
annerledes hudfarge heter Virgil Tibbs og det er klart for en over
gjennmomsnittet stor scene. Tibbs (Sidney Poitier) kan fortelle
Gillespie<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>at denne
mistenkte negeren jobber som <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>politimann i Philadelfia. Ikke bare viser det seg at han snakker sant, han er til og med korpsets
best meritterte etterforsker.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://thebestpictureproject.files.wordpress.com/2011/04/intheheatofthenight2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://thebestpictureproject.files.wordpress.com/2011/04/intheheatofthenight2.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Gillespie trenger hjelp, men vil ha minst mulig hjelp, særlig ikke fra denne hjelperen. Tibbs vil først
bidra, men har også sin stolthet å ivareta. Herfra bølger konfliktene fram og
tilbake mellom Gillespie og Tibbs – som også er en variant av den klassiske konflikten white collar mot blue collar. Det som gjør akkurat denne varianten
spissfindig er rasekonflikten som ulmer hele filmen igjennom.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Gillsespie: Virgil! <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Some name for å black boy! What d’they call you up there in Philly,
Virgil?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-tab-count: 1;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> </span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Virgil Tibbs: They call me mister Tibbs!</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Dette er med andre ord en annerledes kriminalhistorie. Den
dramaturgiske motoren fyres med rasemotsetningene i sørstatene på sekstitallet mer enn enn
drapsmysteriet. Filmen er fra 1967 mens de store reformene knyttet til sakskomplekset
(Civil rights act og Voting rights act) <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ble gjennomført få år før dette. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det var turbulent i sørstatene på denne tiden og historiebøkene er fulle av eksempler på
sammenstøt og overgrep. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Konfliktene i storyen er altså toppet. Det betyr at filmen
kunne landet med mageplask. Hvorfor overlever den som en av Hollywoods virkelig store filmer fra sekstitallet? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Filmen bygger på en roman med samme tittel av av John Ball. </span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Regissør Norman
Jewison var allerede en merittert mann og lagde mange bra filmer på denne
tiden: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Cincinatti Kid</i>, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Thomas Crown affair</i> for å nevne
noen. I denne filmen klarer han dessuten å hente det ypperste av skuespillerne.
Kjemien mellom Steiger og Poitier gnistrer fra første møte, men egentlig alle
presterer, Warren Oates som Sam Woods og <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Lee Grant som Mrs Colbert, <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Larry Gates som Endicott, bare for å nevne noen. En annen
faktor som må med i vurderingen er regissørens vilje til å gå tett på karakterene,
som i jaktsekvenser med håndholdt kamera, men <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>også cinematografien. Dette er en film hvor den sterke heten
hele tiden understrekes i bildene, fra den svette lokale kaffesjappa der den svette servitøren dreper fluer med strikk, til lyset som faller på ansiktene når solen
steiker og står høyest på himmelen. Dessuten har filmen en nesten dokumentarisk autentisitet, fra
de brennende søppelfyllingene i svarte områder, til sekvensen der Gillespie og
Tibbs kjører gjennom bomullsinhøstingen<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>til første møte med Endicott, plantasjeeiren som – lik en hyllest til Chandler
og Marlowe – befinner seg i veksthuset slik General Sternwood gjør i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The big sleep.</i> Konflikten svart/hvit får
da også sitt høydepunkt her. I møtet mellom den nye tid og den gamle: Den
svarte etterforskeren og den hvite plantasjeeieren – og den historiske ørefikscenen: Endicott laper til Tibbs og får et lynkjapt smakk på kinnet i retur. En filmscene som ble symbolet på forandring i Sørstatene.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">En ny tid var virkelig i emning. In the heat of the hight dro i land fem oscarstatuetter, blant annet for beste film og beste mannlige skuespiller (Steiger).</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Bevares, filmen har sine svake punkter. Gillespie virker
unødig treig når han burer inn Sam Woods som inngang til tredje akt. Men det er
skjebnen til elskere av krimstories, man må tåle flesk som tidvis tyter utenfor
korsettet.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
</div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">På den annen side er filmen ytterst fascinerende i sin
karakterstudie av de to hovedkarakterene. Tibbs har like mye sine fordommer som
Gillespie har sine. Men det ligger i kortene at <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>de to er nødt til å møtes i det overhengende etiske spørsmålet
om i hvilken grad noen har rett til bestemme over en annens liv eller død. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/K9bzzr3uhco" width="420"></iframe></span></div>
<br />
<!--EndFragment-->KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-37453607807556969002013-02-14T21:58:00.001-08:002013-02-17T03:43:32.950-08:00Bullitt<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://filmlinc.files.wordpress.com/2009/05/bullitt.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="249" src="http://filmlinc.files.wordpress.com/2009/05/bullitt.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Bullitt - 1968</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi: Peter Yates</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med: Steve McQueen, Jaqueline Bisset, Robert Vaughn, Robert Duvall m.fl.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Bullitt er antakelig filmhistoriens stiligste purk – selvsagt
spilt av Steve McQueen. Han har ei dame, Cathy, spilt av Jaqueline Bisset. For
øvrig har han en bil. Mustang. Og det er egentlig ikke plass til mange flere
stjerner i denne filmen enn Stevie, dama og bilen (Robert Duvall har riktignok som alltid en birolle, men dette er tross alt noen år før Gudfaren). </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Denne filmen er kjent for en av
filmhistoriens råeste biljakter og selvfølgelig var det Steve selv som kjørte
og gjorde stuntene. Handlingen er lagt til San Francisco, noe som kler spesielt
biljakten. Det går hardt ut over gummi og støtdempere nedover bakkene mot havna
og Fisherman’s Wharf. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Men filmen er også en stilstude i kunsten å la bildene fortelle. Her skal manusforfatterne Alan Trustman og Harry Kleiner ha ros. De bygde sitt manus på
en roman av krimforfatteren Robert L. Fish, en roman med tittelen Mute Witness. Det handler om at en mafiasjef –Ross– har bestemt seg for å vitne mot
bakmennene. Livet hans er i fare og Bullitt får i oppdrag å holde ham i live
til rettssaken. Men det er ugler i mosen her. Bullitt burer inn seg og vitnet
og to kolleger på et dirty hotell. Snart smeller skuddene. Vitnet dør. Nå er
det at Bullitt viser initiativ. Han holder dødsfallet hemmelig og legger den døde kroppen
på sykehusets fryselager. Så begynner han å etteforske. Han får snart mistanker
om at mannen han skulle beskytte ikke er gangsteren Ross. Vel, hvis ikke den
døde er Ross, hvem er da drept og hvorfor?</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://robertsnow.files.wordpress.com/2011/09/bullitt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="http://robertsnow.files.wordpress.com/2011/09/bullitt.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Mer skal vi ikke røpe. De fleste vil skjønne at Bullitt
begynner å bli ubehagelig nysgjerrig for visse mennesker. Dermed er det klart
for biljakt. I bilen bak sitter en mann med pumpehagle. Det er ikke trygt For Bullitt i
San Franciscos gater. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Tredjeakten topper seg i en spektakulær jaktsekvens på flyplassen. Det er noe estetisk fascinerende i disse svære maskinene som langsomt glir framover som digre hvaler før og etter takeoff, samt den infernalske støyen over et univers der lyset bestemmer hva som skal skje og hva som skal ses. Disse bildene fra <i>Bullitt</i> må ha inspirert Michael Mann i hans valg av location til sluttscenene i <i>Heat.</i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Bullitt er en film om mannen av få ord men som er desto mer
handlekraftig ubestikkelig og kompromissløs. Han er en erketype som er lagt inn
i mange store filmer i<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ulike
sjangere som westerns, kriminalmiysterier og thrillere. Men få kler denne
rollen så godt som Steve McQueen – the king of cool.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/oRvESyo-E5M" width="560"></iframe></span></div>
<!--EndFragment-->KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-34704628183528359102013-02-13T12:06:00.004-08:002013-03-04T22:47:48.704-08:00Pickup on south street<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-PBJw5Op8P7M/UP7fW0oI1rI/AAAAAAAARsY/E6K-jZHu2Jk/s1600/pickup_on_south_street_ver3_xlg.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="245" src="http://2.bp.blogspot.com/-PBJw5Op8P7M/UP7fW0oI1rI/AAAAAAAARsY/E6K-jZHu2Jk/s320/pickup_on_south_street_ver3_xlg.jpg" width="320" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Pickup on South Street - 1953</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi: Samuel Fuller</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med: Richard Vidmark, Jean Peters og Thelma Ritter</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
</span><br />
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Nok en B-film fra gullalderen som har nektet å gi seg og slik kjempet til seg status som
klassiker.</span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
</span><br />
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Richard Widmark spiller Skip McCoy, en lommetyv som bor i en
slags husbåt på Hudson River. Filmen åpner med en utrolig
spennende sekvens der han, inne i en tett vogn på subwayen, stjeler pungen fra veska til Candy, spilt av Jean
Peters.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En som er nødt til å ha
elsket denne scenen er Robert Bresson, som nærmest har kopiert den i sin store
film <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Lommetyven.</i></span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Men Fullers ambisjon er å lage film noir. Han hadde selv
erfaring som krimreporter i området rundt South Street, og har hentet inspirasjon fra denne tiden til rollefigurene Skip, Candy og Moe - den siste spilt av Thelma Ritter. Skip McCoy er god til én ting, å
stjele. Han ser på det som en jobb og har både yrkesstolthet og egendefinert arbeidstid.
Candy er arbeiderklassejenta som snublet i kvinnestereotypen og like mye ønsker seg ut av den som hun lengter etter en mann med
ryggrad. Moe er gateselgeren som har sett mange nok solnedganger til å ha sett dem alle, men som allikevel har omsorg for sine medmennesker, uansett klasse eller stand.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det er en underfundig magi i denne storyen. Skuespillet er én faktor. Men det er også locations og viljen til å ta dette universet på alvor: Fuller har på en måte fanget storbyen som biotop og loven som regjerer mellom individene nederst på rangstigen. </span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det viser seg at det er noe ganske så verdifullt i den portemoneen Skip
stjeler fra Candy, en mikrofilm. Dette er Candys siste tjeneste for
eks-kjæresten Joey: Å levere denne mikrofilmen. Joey er nemlig spion for
kommunistene. Men det vet ikke hun. Det Joey ikke vet er at han er overvåket av politiet. De overvåker også Candy. Politiet har altså orkesterplass når Skip stjeler pungen ut av veska hennes.</span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
</span>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/_WkKZJVG5wTk/TBmcrVAG_kI/AAAAAAAClYs/bHiHPtSOsug/s1600/pickup+on+south+street+11.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://3.bp.blogspot.com/_WkKZJVG5wTk/TBmcrVAG_kI/AAAAAAAClYs/bHiHPtSOsug/s320/pickup+on+south+street+11.jpg" width="320" /></a></span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dermed har Skip McCoy lagt det store egget. Han
blir jaktet på av alle, politiet, kommunistene, Joey og Candy. Han har en eneste
venn. Gateselgersken Moe. Hun er lojal til det siste. Denne
fattige kvinnen med det store hjertet tilfører filmen en særegen varme. Ritter
ble også nominert til Oscar for rollen.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://img.photobucket.com/albums/v491/stinkylulu/1953/TR-thelmaritter-pickuponsouthstr-5.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="236" src="http://img.photobucket.com/albums/v491/stinkylulu/1953/TR-thelmaritter-pickuponsouthstr-5.png" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Skip på sin side, ser fangsten i veska som sitt livs store
sjanse. Han annonserer at han gir fra seg mikrofilmen til den som kan bla opp
25 tusen daler. Vi har altså å gjøre med en lommetyv som drar på seg litt store
klær. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er blitt sagt at Fuller refuserte både Monroe og Ava
Gardner til rollen som Candy. Han valgte Jean Peters fordi hun ganske naturlig kunne agere prostituert, noe som minnet ham om tiden på South Street. Dessuten var hun smart.<br />
<br />
Widmark svikter ikke. Han har gliset på plass inntil Skip står med ryggen mot veggen bokstavelig talt. Da er det klart for en nevekamp, noe som gir Skip anledningen til å banke opp ikke bare Joey, men å slå løs på fattigdom, urett og tidligere ydmykelser.<br />
<br />
Som alle
b-filmer som vokser til klassikere, fikk denne filmen lunken mottakelse i sin samtid.</div>
<div class="MsoNormal">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/hbascoIiLhE" width="420"></iframe><br />
<br />
Bonus: Dette burde egentlig vært et eget innlegg. Men det er så vakkert. Sam Fuller sier skriv med kamera. Her er hans fortelling om Pickup on South street, om karakterene, deres motivasjoner og hvorfor han tok på seg prosejktet "To me a pickpocket is no real criminal, he's an artist":<br />
<br />
Første del:<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/zP5BhK_xMlA" width="420"></iframe><br />
<br />
Andre del:<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/mTMHkTzdFSU" width="420"></iframe></div>
<!--EndFragment--></span>KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-50880679856252333512013-02-12T09:27:00.001-08:002013-02-12T09:28:07.934-08:00Vivement dimanche<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjByMym-rihqO0V4pkobO7O2hYiMm3z51GXSV-QQyytaeIdHQBPZuOz-M2ZgDEJnNt67oy8T-VgpOrIm2bp4oTeHGWmtqb0Inax39FcSqInXUa592kWPFQWsPhjIbKNuveJd_T875mgIfM/s1600/Vivement+dimanche3.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="233" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjByMym-rihqO0V4pkobO7O2hYiMm3z51GXSV-QQyytaeIdHQBPZuOz-M2ZgDEJnNt67oy8T-VgpOrIm2bp4oTeHGWmtqb0Inax39FcSqInXUa592kWPFQWsPhjIbKNuveJd_T875mgIfM/s320/Vivement+dimanche3.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Vivement dimanche – 1983</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">(På norsk: Endelig søndag)</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi: Francois Truffaut</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med: Fanny Ardant, Jean-Louis Trintignant, Jean-Pierre Kalfon, m.fl.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Francois Truffaut var en regissør med mange ulike filmer i flere
ulike sjangre på samvittigheten. Han hadde alltid en forkjærlighet for
kriminalhistorien. Det kom flere filmer i kategorien noir fra hans hånd opp
gjennom årene. Den morsomste av disse er den siste filmen han lagde. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Endelig søndag –Vivement dimanche.<o:p></o:p></i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Filmen er en adapsjon av romanen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The long saturday night</i> av den amerikanske noir-forfatteren Charles
Williams. Og Truffaut bygger fortellingen rundt sin unge og vakre kone,
skuespilleren Fanny Ardant. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXxvh7r-NMhkhbqhcIQFMd9KPjTMDVCEJ7zBx0CaOXIbxSKEi-83o1GC5yXrQ1Pts7Qe9XawjjgAn1vs4Sj_oqBxzRGR7Tp8W-3_1CsoDSoL4zA3fY_C7ieJQZkzEMgTU7nb4322wuIsQ/s1600/vivement-dimanche-1983-11-g.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXxvh7r-NMhkhbqhcIQFMd9KPjTMDVCEJ7zBx0CaOXIbxSKEi-83o1GC5yXrQ1Pts7Qe9XawjjgAn1vs4Sj_oqBxzRGR7Tp8W-3_1CsoDSoL4zA3fY_C7ieJQZkzEMgTU7nb4322wuIsQ/s320/vivement-dimanche-1983-11-g.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Han hadde castet henne til én film tildigere, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">La femme d’à côté</i>, en sterk og gripende kjærlighetshistorie<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>der hun spiller mot en ung Gerhard
Depardieu. Motspilleren i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Endelig søndag</i>
er en annen av Frankrikes store skuespillere – Jean-Louis Trintignant. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det skal ha vært en scene i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">La femme d’á côté</i> som ga Truffaut ideen til Endelig søndag. Her går
Fanny Ardant omkring i naboens hus om natten i ført en frakk med krage og
belte, en sekvens som ga en klar feeling av film noir. Det kan publikum
akseptere. Fanny Ardants utseende og utstråling matcher lett Hollywoods glamour
fra gullalderen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Truffaut bestemte samtidig at Endelig søndag skulle filmes i
svart hvitt nettopp som en hyllest til film noir. Det fikk han trøbbel med hos
produsentene som ikke ville ha annet en fargefilm. Men Truffaut hevdet at en
film som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">La mariée était en noir</i> (Brud
i svart) ble delvis mislykket på grunn av for mye sollys og farger. Til slutt
fikk han viljen sin, antagelig fordi han nettopp hadde hatt stor suksess med
filmen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Le dernier métro.</i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Intrigen i Endelig søndag tvinnes rundt et knippe
drapsmysterier. En eindomsmegler i en liten by på Middelhavskysten – Verle
(Trintignant), blir mistenkt for drap på konas elsker. Så drepes kona og så
drepes en kvinne som selger kinobiletter. Verle mistenkes for alle drapene og
må holde seg i skjul, mens hans vakre sekretær (Ardant) gjennomfører
etterforskningen. Hun reiser til Nice og klarer etter hvert å nøste opp noen
spor som leder i riktig retning.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Slik dreier fortellingen rundt henne. Hoveddelen av handlingen foregår natt til søndag og det gir mange mørke og
nattlige scener preget av regn. Det mest fascinerende med denne filmen er hvordan den balanserer mellom det alvorlige mysteriet og komedien i utførelsen. Dette er skjelden vare. Filmen har for eksempel flere logiske brister i handlingen. Men det gjør
ikke noe. Underveis er dette en film som ikke tar seg selv høytidelig. Det er hele tiden
høy tempo. Enkelte sekvenser kan minne litt om slapstick, men det blir aldir slapstick fordi alvoret, det som står på spill og den latente kjærlighetshistorien hele tiden svømmer like under overflaten. Vi kjenner igjen Truffaut
på det mest kreative, kjappe klipp, underfundige typer som statister og pussige hendelser,
merkelige detaljer i bildene og ikke minst er samspillet mellom Ardant og
Trintignant en sann svir. Det er mye humor i scenene, det er understatements i
replikkene og plottet vrir seg i overraskende tvister.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Med tanke på at dette ble Truffauts siste film (han døde av
hjernesvulst få måneder etter at filmen ble lansert), er det også plass til en
ganske så rørende scene mot slutten. Verle og sekretæren står på en høyde og
ser utover byen i kvelden og vi aner det er Truffaut selv som snakker når han
ber henne forestille seg hva som egentlig foregår bak de lysende vinduene, alt
det ukjente livet. Så sier han at når noen dør av sykdom, blir vi berørt fordi
det er så virkelig, men et drap , sier Verle, blir alltid møtt med mindre ydmykhet og det virker mindre virkelig, muligens fordi vår relasjon til døden i slike
tilfelle må vike plass for spørsmålet om hvem som gjorde det og
hvorfor. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/wuJ55jYZCGs" width="420"></iframe></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--EndFragment-->KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-44303692737769387082013-02-11T10:13:00.000-08:002013-02-11T10:13:39.021-08:00The Ipcress File<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-S9rNDNjql9ASYu5B3i-v47GEsZcsBOdE9KKFeGYzML69WiQr1iQmMpJJANYQSASQk33Vq7nrniqUNfIojfqMapN7lj3WwEcsLfEjhoGtzt3YrF93VYILTa1vSqeCwOt6KmPZwzTLX-4/s400/The_Ipcress_File_Rerelease_Quad.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="244" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-S9rNDNjql9ASYu5B3i-v47GEsZcsBOdE9KKFeGYzML69WiQr1iQmMpJJANYQSASQk33Vq7nrniqUNfIojfqMapN7lj3WwEcsLfEjhoGtzt3YrF93VYILTa1vSqeCwOt6KmPZwzTLX-4/s320/The_Ipcress_File_Rerelease_Quad.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">The Ipcress File - 1965</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">(Norsk: Aksjon Ipcress)</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi: Sidney J. Furie</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med Michael Caine, Sue Lloyd, Nigel Green, Guy Doleman m. fl.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Aksjon Ipcress er en liten godbit fra den kalde krigens dager.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Forfatteren Len Deighton var stor på sekstitallet og holdt </span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">i England </span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">arven
i hevd med spionromaner etter Ian Fleming. Så diger var han at det
ble han som </span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">i sin tid</span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> fikk æren av å løpe i gang Den Svarte Serie med romanen <i>Likferd
i Berlin</i>. Den boken hadde til hovedperson en agent uten navn. Deighton skrev flere bøker om denne karakteren. Noen er filmet .
Den mest minneverdige filmen er <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The
Ipcress File</i> som dessuten var Deightons første spionroman. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I filmen har agenten fått et navn. Han
heter Harry Palmer og spilles av Michael Caine.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Aksjon Ipcress starter med at en britisk forsker blir
kidnappet samtidig som hans livvakt blir drept. Kidnappingen alarmerer Secret
service fordi mannen har industrielle hemmeligheter som ikke bør komme på gale
hender. Britiske myndigheter er villig til å betale løsepenger for å få ham
tilbake. Oppdraget blir gitt til Palmer, som er et frisk pust i Britisk agentfilm.
For det første er Michael Caine en mann som kan bære de aller fleste scener.
Han kan spille dum, tøff, smart og han kan tilsynelatende uttale enhver replikk
med naturlig autoritet – uansett hvor teit den ser ut på papiret. I denne filmen ser han dårlig og må bruke briller. Han er dessuten et matvrak (noe som gir bøkene om agenten uten navn en kulinarisk
touch og denne filmen enkelte fine kjøkkenscener med Caine og agentbaben Jean
(Sue Llloyd)) Når det først er sagt: Len Deighton var selv et matvrak og hadde gjennom
mange år sin egen matspalte i avisen The Observer – <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Len Deighton cookstrip.<o:p></o:p></i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5VcqTlJwjtmObijEfNQafJQqeqGSIs1A1JSdO-CwX0c4VYBmYDXLo0sCr8OOy_5egtByo6ptTa-heqckuQ-b1kfJM9d5uzabTzDXx1tCRXjtZnaq9Mi47EJDa4Trt9HBjdrfNl5r7VBnW/s1600/ipcress3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5VcqTlJwjtmObijEfNQafJQqeqGSIs1A1JSdO-CwX0c4VYBmYDXLo0sCr8OOy_5egtByo6ptTa-heqckuQ-b1kfJM9d5uzabTzDXx1tCRXjtZnaq9Mi47EJDa4Trt9HBjdrfNl5r7VBnW/s320/ipcress3.jpg" width="261" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Tilbake til filmen – Det blir en utveksling, penger mot fange. Ingeniøren
kommer tilbake. Men det viser seg at han har vært utsatt for en form
for hjernevask. Han vet ikke lenger noe om det han er ekspert på. Hva har
skjedd? Palmer finner deler av et lydbånd med etiketten IPCRESS. Lyden på
båndet er bare støyende skrapelyder. Analysen av lydbildet bringer dem ikke
nærmere noen løsning. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det Palmer ikke vet er at amerikansk CIA også er ute etter
karene som kidnapper forskere. Et uhell gjør at Palmer skyter en amerikansk
agent. Han får amerikansk etterretning på nakken, unngår et attentat og finner et lik hjemme i stua. Omtrent samtidig finner han og en
kollega ut at IPCRESS er en forkortelse for en type klassisk betinget
psykologisk behandlingsmetodikk. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det baller på seg i handlingen. Allikevel er filmen spennende til siste minutt. I siste akt er det
Palmer som er i hendene på de kyniske psykologene og han utsettes for sterk
psykisk tortur. Hvem er det som har satt ham i denne situasjonen. Hvorfor? Vil han klare seg, vil Palmer slå tilbake? Svaret kommer ikke
før i det aller siste spilleminutt. Ikke noe daukjøtt i denne filmen – og det på
tross av fravær av biljakter, fravær av sexscener og fravær av spektakulære skuddvekslinger. Hva mer er
det å si? Lys og skygge, nerve, stil, svik, hemmeligheter humor ikke minst og selvfølgelig replikker som sitter. Et fint stykke bevaringsverdig kulturhistorie
med andre ord. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/E1pa9yTI3ZY" width="420"></iframe></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--EndFragment-->KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-49576713444196553432013-02-10T06:06:00.000-08:002013-02-10T06:13:14.641-08:00Monsieur Hire<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji5KcXX8iA4rEUThoufbb_tvJTIelOpinyZfaU_1qvymrfz42Yf2yyDaAZOZUZSvYhFg2MhEbAcPKzgbhRbSHnBHL6-InHYBdqyedbxDfilCPFN4wQzgZZaBFQ9xvG0X2ucBSa30UZlu4/s1600/monsieur_hire.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji5KcXX8iA4rEUThoufbb_tvJTIelOpinyZfaU_1qvymrfz42Yf2yyDaAZOZUZSvYhFg2MhEbAcPKzgbhRbSHnBHL6-InHYBdqyedbxDfilCPFN4wQzgZZaBFQ9xvG0X2ucBSa30UZlu4/s320/monsieur_hire.jpg" width="223" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Monsieur Hire - 1989</span><br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi Patrice Leconte</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med:Michelle Blanc, Sandrine Bonnaire, Luc Thuillier m.fl.</span><br />
<br />
<br />
<br />
En lekker film fra mannen som lagde <i>La fille sur le ponte</i> (piken på broen), <i>Ridicule </i>og <i>La mari de la coiffeuse</i> (Frisørens ektemake) – som er blant mine favoritter. Leconte har basert fortellingen på en story av Georges Simenon. Den inkluderer et drap, kikking samt erotisk besettelse som grenser opp mot fetisjisme. Dette er elementer som alle liker seg i lys og skygges filmspråk. Men Monsieur Hire er like mye en film under innflytelse av Hitchcock, særlig <i>Rear Window</i> (Vindu mot bakgården), fordi kikkerelementet er så tilstedværende.<br />
<br />
Handlingen utløses av en manns glede av å utspionere en kvinnelig nabo. Det er egentlig det som gir livet hans mening: Å stå i skjul bak sitt eget vindusglass og følge med på hennes bevegelser i hennes leilighet i naboblokken. Det han ser er altså en film, som igjen mer og mindre er bedrag fordi han ser et utsnitt, en reduksjon av virkeligheten, noe som gir et ris bak speilet til kikkeren i oppgjørets time.<br />
<br />
En viktig faktor i denne filmen er musikken. Den er komponert av Brahms og framført av blant andre Michael Nyman, som på denne tiden utviklet sitt sterke cinematiske grep i samarbeid med spesielt Peter Greenaway.<br />
<br />
Moniseur Hire er en film med sterk erotisk undertone og nerve. Dette skyldes i høy grad Sandrine Bonnaire som spiller Alice. Bonnaire er en vakker kvinne, noe fotograf og regissør understreker gjentatte ganger underveis. Men den erotiske nerven skyldes også spenningen som oppstår mellom denne skjønnheten – og udyret, kikkeren, den særdeles lite tiltalende naboen Monsieur Hire. Han er på en måte trang i alt sitt vesen, skallet, pertentlig, taus. gretten og tilbaktrukket fra andre mennesker.<br />
<br />
Han er skredder. Og i verkstedet har han glede av et bur med hvite mus. For øvrig kan det hende han tar en kveld på bowling. Livet hans er så tomt at det han egentlig lever ut er fantasiene knyttet til Alice bak sitt vindu i naboblokka.<br />
<br />
Så skjer et drap. Kikkeren blir mistenkt nettopp fordi han lever sitt isolerte liv, fordi han har så mye imot seg, og fordi andre ikke vet noe om ham. Derfor fantaserer de om ham. De er redd ham.<br />
<br />
En dag oppdager Alice ansiktet som stirrer på henne fra et vindu i naboblokka. Nå kunne storyen tvistet helt feil. Men Simenon har en fin klo her. Han velger å hente opp ekshibisjonisten i henne. slik blir hun like uforutsigbar som ham og fortellingen tilføres ekstra suspens. Hun oppsøker ham og konfronterer ham på sin spesielt feminine måte. Den spenningen som nå dirrer mellom de to er motoren som bærer fortellingen. Spenningen stiger når han sier at han så hvem som drepte piken. Det var Alices kjæreste – Emile Dette har han ikke villet si til politiet, for å hindre at hun – Alice – skal bli dratt inn som kjærestens medsammensvorne.<br />
<br />
Slik knyttes de to sjelene Alice og Monsieur Hire tettere sammen. Men som i enhver kriminalintrige har denne fortellingen en klassisk og særdeles overraskende tvist på slutten også.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/elNCMX8EzAM" width="560"></iframe>KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-91050879534885646532012-12-02T03:08:00.001-08:002012-12-10T01:36:32.358-08:00LAUSBIKKJE<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://pic.yupoo.com/a-san/649084b747d0/medium/" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://pic.yupoo.com/a-san/649084b747d0/medium/" width="225" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">NORA INU – 1949</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi Akira Kurosawa</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med Toshiro Mifune, Takashi Shimura, Keiko Awaji</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det har drøyd lenge, men det er da også vanskelig å velge en
film til å være verdig tittelen Svart kanon nummer ett hundre. Derfor har jeg endt opp med å plukke en ekte perle. Og som alle ekte perler er den vanskelig å finne, men vel
verd all beundring når den først blir sett. Lausbikkje er
min tittel. Det henspiller på en tid og en kultur hvor hunder ikke er kjæledyr,
men gjerne streifer herreløse omkring. Hvis en lausbikkje begynner å
glefse, er den farlig for folk og må jaktes ned. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAAOW0J7OFebBoTj2_KPNnauF2huB3vVvw-3614U3t5NigS6Vtrf_4n0D4c1_NHEazDknhimIA0FlsPTcIzF2nKwxWYT99eBjofxhBTUf5DjVUHaF0TZy5qBxsHPBGKeU5qIbEOz-KclHl/s400/nora_inu_2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAAOW0J7OFebBoTj2_KPNnauF2huB3vVvw-3614U3t5NigS6Vtrf_4n0D4c1_NHEazDknhimIA0FlsPTcIzF2nKwxWYT99eBjofxhBTUf5DjVUHaF0TZy5qBxsHPBGKeU5qIbEOz-KclHl/s320/nora_inu_2.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det er like etter krigen. Keiseren har falt og folket har mistet ansikt. Japan er okkupert land og består av en befolkning i
en tilstand av – må vi anta, mer og mindre kulturell<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>vektløshet. Livet må gå videre innenfor den enkle men i
dette tilfellet harde <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>rammen for
overlevelse. For mange handler livet om å skaffe mat eller penger og husly for natten. Kurosawas prosjekt blir å utforske
moralens livsvilkår innenfor slike betingelser.</span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-lXYZ99Wmn_0/T9c6HNsECcI/AAAAAAAAAP0/sRIh4D785hM/s1600/Japonais+chien+enrag%C3%A9+22.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="241" src="http://3.bp.blogspot.com/-lXYZ99Wmn_0/T9c6HNsECcI/AAAAAAAAAP0/sRIh4D785hM/s320/Japonais+chien+enrag%C3%A9+22.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Toshirp Mifune<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> </span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Murakami (Toshiro Mifune) er en ung politimann med karrieren
foran seg. En dag, på vei hjem fra jobben, på en overfylt buss, stjeler en
lommetyv<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>tjenestepistolen hans. Den
er ladet med sju skudd. Han løper etter mannen men mister ham av syne. Han går
til sin overordnede, tilstår sin brøde og avventer sin straff. Men sjefen ber
ham isteden etterforske saken. Dermed tar Kurosawa oss med til etterkrigstidens Tokyos underverden og dystre livsvilkår skildret med neorealistisk blikk, skyggespill,
doble og tredoble eksponeringer. Det som mer enn noe annet etterspørres her er rasjoneringskort,
og Murakamis jakt begynner å se resultater nar han ledes på dette sporet. Men så skjer en kriminell handling. En kvinne er skutt og
kulen stammer fra Murakamis pistol. Det er seks skudd igjen i magasinet og
etterforskningen får høyere prioritet. Murakami jobber fra nå sammen med den
eldre erfarne etterforskeren Sato (Takashi Shimura).</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://cinemarxism.files.wordpress.com/2010/01/film_233w_straydog.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="180" src="http://cinemarxism.files.wordpress.com/2010/01/film_233w_straydog.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Mifune ble stor stjerne under Kurosawa. Det var
samspillet med Shimura som ga ham englestøv. De to spilte sammen i mange
filmer og denne var en av de første i så måte. Kontrasten mellom den livserfarne
kynikeren og den unge og mer følsomme drømmeren, er en dramatisk kløft Kurosawa
skulle forske ut nettopp med disse to skuespillerne i store filmer som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Rashomon</i>, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Sju samuraier</i> og ikke minst Kurosawas versjon av Shakespeares <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Macbeth</i>: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Komonuso-jô</i>. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Jakten på pistolbæreren skjerpes når neste skudd ender i
drap.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Mens Murakami er besatt av å
finne revolveren er tyven besatt av en kvinne, danserinnen Harumi Namaki<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>(Awaji) Hun blir også hans svake punkt.
Men før gjennombruddet skyter pistolmannen igjen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-hM16_fZCPR8/T7Ua4EAVzjI/AAAAAAAAFiY/dSmG5py-AVE/s1600/Stray3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://3.bp.blogspot.com/-hM16_fZCPR8/T7Ua4EAVzjI/AAAAAAAAFiY/dSmG5py-AVE/s320/Stray3.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Hete er et nøkkelordet for filmens kinomatografi. Det er varmt
på bussen, det er varmt ute, det er hett og dårlig luft under stekende
blikktak. Sato tørrer svetten, Murakami løper med mørke flekker på linjakken. Dansere hviler ut
etter et nummer og i stillheten perler svetten i ansiktene deres. Den som har opplevd den lumre
varmen før et tordenvær vet hva som kommer til å skje. Snart bøtter regnet ned. Murakami presser piken. Sato følger tipset men må ringe etter backup. I telefonen hører
Murakami to skudd og løper igjen. Kvinnen vil være med. Men Murakami ber henne
bli. Det er stadig tre skudd igjen i magasinet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://p4.storage.canalblog.com/41/15/110219/10031610.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://p4.storage.canalblog.com/41/15/110219/10031610.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Nora Inu har urettferdig nok ikke samme klassikerstempel som andre av Kurosawas store filmer. Jeg vet ikke hvorfor det er blitt slik. Muligens har det med sjangeren å gjøre. Kanskje cineaster har lettere for å omfavne fortellinger om samuraier enn fortellinger om purk og røvere. Pussig nok, siden filmen <i>Yojimbo</i> er Kurosawas filmatisering av Hammetts krimroman <i>Red Harvest</i> – riktignok </span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">ukreditert</span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">. Kanskje forklaringen ligger der? </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Kriminalsjangeren er, enten den praktiseres på film eller i bok den sjangeren som lettest tydeliggjør om skaperen av fortellingen har noe på
hjertet eller ikke. Idag er teknologien kommet så langt at Hollywood kan
produsere 90 minutter med biljakter, splattertunge seriedrap og spektakulære
skytescener knapt uten narrativ sammenheng og fremdeles slippe unna med det. Noe av gleden med å se akkurat denne filmen er Kurosawas signatur. Det er en fortelling om karakterer som er tvunget til å gjøre fundamentale valg fordi livet setter dem prøve. I tillegg er bildene fotokunst i seg selv. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaDWR1uhfkLAmwzEJJv3JtWxeaSNmwKMMFD5x4TNE25zzTDSiKgNL5FVfszLdH2NOa4ci2typdTxdAyj-NnD5_AhYa6YgDYKzDX2BwR0pRxuA-nYrv_6Zylqdw0aUzRfn9WRCldpw0k1wE/s400/stray_dod_02.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaDWR1uhfkLAmwzEJJv3JtWxeaSNmwKMMFD5x4TNE25zzTDSiKgNL5FVfszLdH2NOa4ci2typdTxdAyj-NnD5_AhYa6YgDYKzDX2BwR0pRxuA-nYrv_6Zylqdw0aUzRfn9WRCldpw0k1wE/s320/stray_dod_02.png" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<!--EndFragment-->KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-48291177340022894142012-02-10T04:07:00.000-08:002012-02-10T04:07:36.341-08:00La fille sur le pont<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://pinoycineaste.files.wordpress.com/2010/04/the-girl-on-the-bridge.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://pinoycineaste.files.wordpress.com/2010/04/the-girl-on-the-bridge.jpg" width="320" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Piken på broen – 1999</span><o:p></o:p><br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi: Patrick Leconte</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med Daniel Auteuill, Vanessa Paradis m fl.</span><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det dukes her for en liten juvel. To gode skuespillere, (Daniel Auteuill og Vanessa Paradis), en god regissør, Patrick Leconte – og en spenstig fortelling.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det hele starter veldig fransk og derfor litt over the top. Vanessa Paradis spiller Adele, en ung jente som lever et slags selsvutselttende liv ved at hun hele tiden hengir seg til menn – viljesløst. Dette har demmet opp en tsunami av selvforakt i henne, den slipper løs i åpningsscenen – hun vil drepe seg, kaste seg utfor en bro over seinen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Inn fra høyre kommer livskunster, bedrager og sirkusartist Gabor (Auteuill), han er – viser det seg – knivkaster av yrke. Men nå – selv om vi skjønner at han har en agenda – er han mest opptatt av å snakke jenta vekk fra selvdrapet. For å spore henne av begynner han å provosere henne. Feil taktikk, viser det seg. Hun hopper. Han hopper etter, og drar henne på land, slik blir de knyttet til hverandre. Men han klarer ikke å gi henne livsgnisten tilbake. På den annen side – kan det tenkes et mer perfekt par på jobb? En fallert knivkaster som lever av å kaste kniver på en jente som dypest sett bare ønsker å dø?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOD6GwDNCCjcM8nYHDSIN2VtJ_VfKuYRO23jO-TThiMvnLvhpOKyu0HJUUDfE-8kBCfzXnHdnpAHcE6ZkAZT0GLjK2FO4DdpxWXTkboKJiy0n901pmz9M9EUOzNA_SwTBTNISJr1oej2cy/s1600/girlonthe+bridge.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOD6GwDNCCjcM8nYHDSIN2VtJ_VfKuYRO23jO-TThiMvnLvhpOKyu0HJUUDfE-8kBCfzXnHdnpAHcE6ZkAZT0GLjK2FO4DdpxWXTkboKJiy0n901pmz9M9EUOzNA_SwTBTNISJr1oej2cy/s320/girlonthe+bridge.jpg" width="320" /></a></div>
Han spenner henne opp på treplaten og lar henne vente.Og brått vris det litt overspente og pompøse over til en sexy dans mellom liv, død, lys og skygge, lyst, forakt, begjær. Marianne Faithfuls raspende sang i Angelo Badalamentis smygende tonefølge lyder i høytalerne. Så – smakk – dirrer en av dolkene på siden av hodet hennes. En ny kniv dirrer i treplaten, denne sekvensen berører de fleste. Adele får sitt livs kick og de to – som publikum – kjenner at magien dem i mellom nærmest er oversanselig. Perfekt match med andre ord – men ingen av dem tør å trekke linjen lenger enn til jobben og pengene de tjener.<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/OaamZLKRul0" width="420"></iframe><br />
<br />
Han tar med jenta på sirkus som rommer et freakshow av karakterer som kler filmen. Han tigger seg til en jobb mot alle odds. Knivkastere er tragiske fyrer. De trekker ikke publikum. en jobb sitter langt inne. Men han vil ikke gi seg. Han vet at med henne kan han gjøre alt og tar sjansen. Han sier: «Jeg kaster med bind for øynene.» Selv en avstumpet sirkusdirektør kan ikke avslå det nummeret når han ser målskiven.<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Snart er paret stjerner. De blir hovedattraksjoner og ettertraktet. Stuntene blir villere, dristigere og dristigere. Scenene blir større og mer spektakulære. Og hele tiden forstyrres hans prosjekt av hennes selvutslettelse ved aldri og kunne si nei til den mannen hun tilfeldigvis snubler over. Han blir pissed off, samarbeidet begynner å knirke. Men han vil ha henne for seg selv uten å innrømme hva han egnetlig føler. Ting skjærer det seg og nedturen begynner. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hva gjør så en film som dette i noir kanon? Dette er en film om besettelser, gjensidige sådan, om magien som oppstår mellom mennesker, om å forske ut feltene følelser, handling versus språk, det er en film som også er en variant av pygmalion, filmet på eksotiske steder med eksoiske karakterer – en filmatisert corto maltese og tintin, mordet på orient-ekspressen, alt på samme tid. En juvel kort og godt.<o:p></o:p><br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/x8Lvt25tw84" width="420"></iframe></div>KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-9147670418819256762012-02-08T02:14:00.000-08:002012-02-08T02:21:19.297-08:00Drive<br />
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Drive – 2011</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi: Nicolas Winding Refn</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med: Ryan Gosling, Carey Mulligan, Christina Hendricks m.fl.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">En film om en mann av få ord, en mann uten navn, uten
historie. En klassisk story ofte fortalt på film – for eksempel om en
revolvermann i vesten, eller om en taxikusk i New York eller om en japansk kriger. Denne gangen om en sjåfør og stuntmann i Los Angeles. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXmIYsms7I7iPSzihJ8K3STIKoEZktFdv7WZiSG452km012AvBCz-V64zGPo83vG4lVv_EkhdvTS_tuIxStIpU1cv_PefW3fUIhJtVAtK9lPpGhCwfO6hV9-Gg4PIQv3jw2GpPzUGgqbp5/s1600/drive_movie_review.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXmIYsms7I7iPSzihJ8K3STIKoEZktFdv7WZiSG452km012AvBCz-V64zGPo83vG4lVv_EkhdvTS_tuIxStIpU1cv_PefW3fUIhJtVAtK9lPpGhCwfO6hV9-Gg4PIQv3jw2GpPzUGgqbp5/s320/drive_movie_review.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> Ryan Gosling
spiller en karakter med talent for å kjøre bil fort og kreativt. Han mekker bil på dagtid og
sjefen hans tar kontakt med en gangster (spilt av Albert Brooks) for å tjene
noen grunker på dette talentet.
Hjemme i leiligheten bor vår mann vegg i vegg med Irene (Carey
Mulligan)som har aleneansvaret for en gutt, fordi pappa sitter i fengsel. Når
Irene så åpenlyst er interessert i sjåføren, antar vi en konflikt som aldri
kommer. Spennet i denne filmen er større enn kampen om ei dame.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://johnjamesdamico.files.wordpress.com/2012/01/drive-movie-480x318.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="211" src="http://johnjamesdamico.files.wordpress.com/2012/01/drive-movie-480x318.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Når ektemannen slipper ut, må han betale gangstergjeld, rane en pantesjappe. Vår mann er sjåfør. Med på
laget er Blanche, gestaltet av Christina Hendrichs – den rødhårede Madmen-damen. Så går det galt, fryktelig galt.
Irenes lille sønn blir faderløs. Alt var lureri, gangsterne går for
pengene – og det hadde sikkert gått bra – hadde ikke motstanderen vært en mann
av få ord.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlwh1ugNzV7ARL9mAEzjlDCkJFJ3o0SWDyfmrQeM7JTMvQCNekeoaRCtHinFSku9uisT8ZNz65ThGoQzP1u_Yuu7PrchI_kmZcRVwiIRBE0Z6DSWPSmXNHuEJTNiYzmfBt3O_EnvDLsM95/s1600/Christina-Hendricks-Drive-movie-image.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlwh1ugNzV7ARL9mAEzjlDCkJFJ3o0SWDyfmrQeM7JTMvQCNekeoaRCtHinFSku9uisT8ZNz65ThGoQzP1u_Yuu7PrchI_kmZcRVwiIRBE0Z6DSWPSmXNHuEJTNiYzmfBt3O_EnvDLsM95/s320/Christina-Hendricks-Drive-movie-image.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Ryan Gosling gjør en rolle som gir Clint Eastwood hard
konkurranse om å være kattemyk handlingens mann. Den navnløse framstår snart som en krysning av
Mr Majestyk, en japansk samurai og
en leopard. Så har da også denne filmen hentet inspirasjon fra filmer som le
Samourai og Leones westerns. Det ligger forventninger til utgangen på dramamet, allikevel blir prosessen spennende som en
boksekamp. Vi kan liksom ikke tro at han skal greie det, Så går han runde etter
runde – med en stil vi må tilbake til Eastwood eller Steve McQueen for
finne make til. Vår danske venn regisssøren har tidligere gjort filmer som
Pusher og Valhalla Rising. Med Drive har han begått et voldepos
med stemninger og billedpoesi som ligger i et grenseland sammen med filmer av Lynch, Melville
og Leone. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/CWX34ShfcsE" width="560"></iframe></span></div>KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-33365926319693715212012-02-06T06:51:00.000-08:002012-02-06T06:51:57.942-08:00Crossfire<span class="Apple-style-span" style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px;"></span><br />
<div style="font-size: 13px;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://quixotando.files.wordpress.com/2009/11/crossfire-1947.jpg?w=710" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://quixotando.files.wordpress.com/2009/11/crossfire-1947.jpg?w=710" width="140" /></a></div>
1947</div>
<div class="kanoninfo" style="color: #666666; font-size: 11px;">
Regi: Edward Dmytryk<br />
Med: Robert Mitchum, Robert Young, Robert Ryan, Gloria Grahame, Paul Kelly, George Cooper, Floyd Bowers, Sam Levine m.fl.</div>
<div style="font-size: 13px;">
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Filmen åpner med en voldsom nevekamp skutt fra dyp vinkel. Det er skygger opp etter veggene, og ingen annen lyd enn den fra veltende lamper, fotarbeid og smell fra tørre never. Det ender med at en av kamphanene faller. To menn forlater åstedet. Mannen som ligger igjen på golvet dør. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Året er 1945. Krigen er akkurat over. Washinton DC er full av soldater som venter på transport hjem. Konflikten og striden om hva som er sannhet – hva som egentlig skjedde i denne nevenkampen – utspilles i miljøet til sodatene som nettopp har vunnet seieren om hva som er rett og galt i verden.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Straks detektiv Finlay (Robert Young) er på åstedet for drapet, banker det på døren. Monty Montgomery (Robert Ryan) står der. Han sier han leter etter kameraten sin – soldaten Arthur Mitchell (George Cooper). Denne Mitchell er ikke i leiligheten. På den annen side, så finner politiet Mitchells lommebok i sofaen. Det ser ut til at politiet har gjerningsmannens ID og begynner å lete etter ham. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Inne i leiren sitter den samme Mitchells gode venner og spiller kort. De kan ikke tro det de hører – at Mitchell skal være en drapsmann. Anført av troppsjefen, sersjant Keeley (Robert Mitchum), starter de letingen etter kameraten sin på egenhånd.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXENigqApcEjZGELwg2el_8FWP7tyHKEa0j7MjCYKlyCwBH0-bl1VNHFln0V1P8sEFT7B1QOk94PS5lY4O_qhDBUquTj686yfq9FreAE5BYpuunQFgT3oTrEjTcRELXpUYr2HX2gU3Pgc/s1600/ENCRUCIJADA+DE+ODIOS.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="253" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXENigqApcEjZGELwg2el_8FWP7tyHKEa0j7MjCYKlyCwBH0-bl1VNHFln0V1P8sEFT7B1QOk94PS5lY4O_qhDBUquTj686yfq9FreAE5BYpuunQFgT3oTrEjTcRELXpUYr2HX2gU3Pgc/s320/ENCRUCIJADA+DE+ODIOS.jpg" width="320" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span></div>
<div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Handlingen i </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Crossfire</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> foregår i løpet av noen korte timer en natt i en kaotisk by, full av soldater, et slags øyeblikk midt mellom krigens kaos og fredens orden. Hva gjør soldater etter krig? De er ingensteds, i en kryssild av håp, drømmer, anger, aggresjon og tapte illusjoner. Her, i dette sydende kaoset er det at Dmytryk fisker etter fast fundament og rak ryggrad. Han klippet filmen sammen i ulike tidsperspektiver. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Vi følger den etterlyste Mitchell på hans ørkesløse vandring gjennom byen. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Vi følger Monty Montgomery som denne natten slipper ut sitt egentlige, antisemittiske jeg. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Vi følger politiet i jakten på drapsmannen. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Vi følger sjersjant Keeley som leter etter kameraten sin – Mitchell.</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBFh7Vr2SFpPSYiMkmCl1NtAv2FDtf8WZk3s27cEn4ZJMNzkCD7ReIUwWS02xmZjpHPdT1C_Cm4LF9GgdzcSzk-9oXEkKJQfZfRyouczc92xfQz_H3qSL_cscFJkNwBG0upu5CKo1okxab/s400/1262-gg-crossfire.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="256" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBFh7Vr2SFpPSYiMkmCl1NtAv2FDtf8WZk3s27cEn4ZJMNzkCD7ReIUwWS02xmZjpHPdT1C_Cm4LF9GgdzcSzk-9oXEkKJQfZfRyouczc92xfQz_H3qSL_cscFJkNwBG0upu5CKo1okxab/s320/1262-gg-crossfire.jpg" width="320" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span></div>
<div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Mitchell dumper borti Ginny Tremaine, en taxidanserinne på en restaurant. Ginny spilles av Gloria Grahame. Hun har samme latter som Mitchells egen kone. Ginny ligner på henne han ikke har sett på mange år. De to avtaler å møtes etter at hun er ferdig på jobben. For å korte ventetiden får han nøkkelen, låser seg inn og sovner i hennes leilighet. Da han våkner er det ikke hun som står i døren, men hennes ektemann (Paul Kelly), en forhutlet sjel som nå er satt på gata, men som ikke kan la være å fortsatt kretse omkring Ginny – kvinnen han elsker.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span></div>
<div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det er en ødelagt verden som tegnes opp i </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Crossfire</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">. Ikke en eneste sceneanvisning starter med Ext. Dag. Det er nettenes natt, der det eneste håpet knyttes til karakterenes jakt etter sannhet, at det faktisk er mulig å hente fram en mann som er skyldig, at det verdigrunnlaget disse soldatene gikk til krig for, faktisk har livets rett i det landet de reiser tilbake til. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="349" src="http://www.youtube.com/embed/y0E65ANqbO0" width="425"></iframe></span></div>
<div>
<br /></div>KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-68314873790538479942012-01-26T23:17:00.000-08:002012-01-27T06:57:35.184-08:00True romance<span class="Apple-style-span" style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px;"></span><br />
<div>
<div class="separator" style="clear: both; font-size: 13px; text-align: center;">
<a href="http://demonsresume.files.wordpress.com/2011/07/true-romance-poster.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://demonsresume.files.wordpress.com/2011/07/true-romance-poster.jpg" width="222" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">TRUE ROMANCE – 1993</span></div>
<div class="kanoninfo" style="color: #666666; font-size: 11px;">
Regi: Tony Scott<br />
Med: Christian Slater, Patricia Arquette, Dennis Hopper, Val Kilmer, Gary Oldman, Brad Pitt, Christopher Walken, Samuel L. Jackson m.fl.</div>
<div style="font-size: 13px;">
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Dramaet starter med at den ensomme Clarence Worley (Christian Slater) feirer bursdagen sin på kino, alene i tom kinosal. Snart får han selskap av en fjollete jente som søler popcorn og kommer i snakk med ham. Patricia Arquette spiller Alabama Whitman, som tilsynelatende lar seg forføre av gutten som sitter alene i salen. Det hele er et skuespill, viser det seg, fordi sjefen har kjøpt presang til Clarence, en natt med denne hora. Slik glir de to inn i sagnet om at et sted der ute finnes den eneste rette. Disse to har samme humor, de digger begge Elvis, de liker begge Hong Kong-filmer, de trives i det hele tatt så innmari godt i hverandres selskap at de neste formiddag gifter seg.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://cinema1544.files.wordpress.com/2011/09/clarence_alabama.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="179" src="http://cinema1544.files.wordpress.com/2011/09/clarence_alabama.jpg" width="320" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span></div>
<div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Dama har en hallik (Gary Oldman), og når Clarence skal hente sakene til sin nye kone hos ham, ender det hele i skyting og bråk, samt at Clarence får med seg en koffert full av kokain istedenfor Alabamas klær. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://24fpsmoviereviews.files.wordpress.com/2011/03/drexl-spivey-from-true-romance-7.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="http://24fpsmoviereviews.files.wordpress.com/2011/03/drexl-spivey-from-true-romance-7.jpg" width="320" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Stillingen er: De to på flukt, mafiosi etter dem. De to camper hos faren til Clarence (Dennis Hopper) som for å kjøpe tid til de to på flukt, kjører en provokasjon mot mafiasjefen (Christopher Walken). </span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Clarence og Alabama flykter videre, nå med gangsterne i hælene. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Soundtracket til True Romance lyder mistenkelig likt det som er i Terence Malicks</span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> </span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><i>Badlands,</i></span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> men det kan godt være gjort som en ren hommage – i og med at mange mener True Romance er en slags remake av Malicks voldsepos</span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">:</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/trwmhm5WaYQ" width="420"></iframe></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Storyen i True Romance er altså klassisk mytologisk, gestaltet av en Askeladd som både vinner prinsessa og den digre skatten. Samtidig er </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">True Romance</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> på ett eller annet vis blitt en film som billedgjør nittitallet. Det er noe vilt og livsbejaende i karakterne, noe som reflekterer en optimisme og tro på verdens medgang og uforanderlighet. Det som er kult er å være stein og dum. Enhver begeistring kan forløses i naive kjærlighetserklæringer og spontan sex. Vi er i en pre-0911 fase i tidslinjen, før paranoia og muslimske fiendebilder tok regi på livene vi lever. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Manus ble skrevet av Quentin Tarantino</span><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">. Regien er ved Tony Scott. Filmhistorisk kan fortellingen føres tilbake til forbilder som </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Gun Crazy</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> fra 1950, for ikke å snakke om </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Bonnie & Clyde</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">, </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Wild at Heart</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"> og </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Thelma & Louise</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">. Selv om det er mindre reise, og mere fysisk oppgjør i denne filmen enn de andre nevnt over. </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY5zNC4fvONWOmsh_rU8c-KEhS4zjZR_EI-x543_0TB9QB9Eghbg2tmhnJFag2qDc1vcWenCJ01Y5ou2qOYqhvF4PXxn6fxBu5kh4YlfN5ijS469T1wt6D4bLqYGjjP0NMBeys47GarCk/s1600/true+romance+end.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="177" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY5zNC4fvONWOmsh_rU8c-KEhS4zjZR_EI-x543_0TB9QB9Eghbg2tmhnJFag2qDc1vcWenCJ01Y5ou2qOYqhvF4PXxn6fxBu5kh4YlfN5ijS469T1wt6D4bLqYGjjP0NMBeys47GarCk/s320/true+romance+end.png" width="320" /></a></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="font-size: 13px;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Fiksjon med karakterer på flukt har alltid vært egnet til å belyse distanse til det etablerte. De to på reisen blir en etnosentrisk periferikonstellasjon som setter seg opp mot samfunnet – de pengesterke – moralens voktere – eller rett og slett "de andre". Slik sett blir paret på flukt en utmerket metafor på ung kjærlighets eksistensvilkår relatert til, eller satt i relieff mot trivialiteten som før eller siden skal innhente dem. Clarence og Alabama er et av de få par i denne sjangeren som unnslipper. Men det er egentlig helt greit vurdert utifra denne filmens premisser. Man unner de to elskende å nå målet, både fordi forventningen om den lykkelige utgangen ligger og murrer hele filmen i gjennom, men også fordi Clarence og Alabama legitimerer sitt destruktive livsbegjær gjennom sin egosentrisitet. For dem eksisterer ingenting av betydning uten partneren. De to er en enhet i verden, to elskede som til enhver tid kommuniserer like godt og friksjonsfritt, enten det gjelder å sloss for livet eller bare å knulle i en telefonkiosk etter motorveien.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br /></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/dCV-bkUZXGo" width="560"></iframe></span></div>KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8362024464308183943.post-83762106171540275242012-01-24T12:00:00.000-08:002012-01-24T12:00:11.195-08:00Criss Cross<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIOSPnTnfrgJ_a-w3fXB5UCI2lTgQseWcUFlldpWDUaECr8QiXPQ9z6a7CB9-5lBwt4FwrUrX_wchAdi6FwabrQjC9FPRrp5e7LTMS4ShXVuCh0tI1gDdsZ_ToUicn-FokObJMKbkbzmk/s1600/100_3319.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIOSPnTnfrgJ_a-w3fXB5UCI2lTgQseWcUFlldpWDUaECr8QiXPQ9z6a7CB9-5lBwt4FwrUrX_wchAdi6FwabrQjC9FPRrp5e7LTMS4ShXVuCh0tI1gDdsZ_ToUicn-FokObJMKbkbzmk/s320/100_3319.JPG" width="181" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Criss Cross – 1949</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Regi: Robert Siodmak</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br />
</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Med: Burt Lancaster, Yvonne De Carlo, Dan Dureya, Percy Helton, m.fl. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Kriminalfortellingen har det fortrinn at den i større eller mindre grad handler om forhold som ikke tåler dagens lys. Hemmeligheter og skjulte allianser er hovedingrediensene i de fleste kriminalintriger. Dermed ligger ett av litteraturhistoriens store tema snublende nær: Fortellingen om sviket. Det handler om løgner, å si det som ikke skal sies, bedra den man elsker eller eller gi uttrykk for følelser som ikke er tilstede, det å spille på fiendens lag, eller bare skjule sitt sanne jeg. Slikt gir grobunn for mystikk og ikke minst spenning. Når den samme fortellingen om svik også er en fortelling om kjærlighet, dukes det i gjerne for en av filmhistoriens klassiske erektyper: Fortellingens femme fatale. Resten er opp til forfatter, regissør og skuespillere.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://gregneville.files.wordpress.com/2010/07/img_47111.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="241" src="http://gregneville.files.wordpress.com/2010/07/img_47111.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Som representant for Gullalderen har Criss Cross et moderne setup. Fortellingen starter i en het omfavnelse mellom Lancaster og DeCarlo før han går for å ”rydde opp” i en situasjon som gir vendepunkter ingen publikummere hadde ventet seg. Jøss tenker du, og imponeres over moderne fortellergrep – Men så . . . etter et kvarter virker det som om produsenten har lagt sin klamme hånd over regissør Siodmaks kreativitet. Nå sitter Lancaster ved rattet i en armert bil og vi serveres den sedvanlige voice-overen som dette tiårets filmer ofte er kjennetegnet av. –Nå skal dere høre her . . . alt begynte med at . . . før bildet bølger og vi er inne i hovedpersonens hukommelse. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det tredje punktet i trekanten der Steve og Anna allerede vokter hvert sitt hjørne, er gangsteren Slim Dundee, med bravur spilt av Dan Dureya, en fyr som alltid spilte skurk og som alltid stjal showet. Selv Lancaster blekner mot denne lange og hengslete kjeltringen med vått flir og ru stemme.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Steve og Anna har en gang vært gift. Så skilte de seg, men han klarer ikke å glemme henne. Han reiser tilbake til hjembyen og finner henne, nå i et forhold med skurken Slim Dundee. Hun kaster seg allikevel i armene på Steve. Men Slim finner seg ikke i den slags. Det blir slossing og kniv- og nevekamper, inntil Anna plutselig og overraskende nok har giftet seg med skurken Slim. Var det noen som sa damen var vinglete? Steve lurer på hva hun holder på med. Hun sier hun giftet seg i protest. "Jeg ville aldri bli godtatt av din familie . . . osv . . . osv. Dessuten tvang han meg", sier hun og viser fram blåmerkene. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcyYiyheRSj865VrWWgBIO3oJzjOa4cbiVSwoN45m9B75j9n6P-OHFu8nJVjY4Ms7Nx_c9DYRuL1-rQaUy0-UL_e3GXPiYPof78YIg7rjQO7vEdpZ-5oUTZ8AGKXGPZRZZW4Sy2Z1Qgrw/s400/crisscross.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcyYiyheRSj865VrWWgBIO3oJzjOa4cbiVSwoN45m9B75j9n6P-OHFu8nJVjY4Ms7Nx_c9DYRuL1-rQaUy0-UL_e3GXPiYPof78YIg7rjQO7vEdpZ-5oUTZ8AGKXGPZRZZW4Sy2Z1Qgrw/s320/crisscross.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Det ender med at de to bestemmer seg for å flykte fra Slim. For få penger til å rømme skal Steve rane en pengetransport i samarbeid med skurken sjøl. Her ligger det mange brodne kar, usnudde stener og overaskelser. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Et par ord om barkeeperen Frank, gestaltet av Percy Helton – nok en karakterskuespiller i en birolle. Samme Percy viste sitt vidrige oppsyn i nåde <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Kiss me, Deadly </i>og i <i>The set up</i><i style="mso-bidi-font-style: normal;">.</i> Her er han like uforglemmelig. Dessuten får vi servert en heftig rumba mellom De Carlo og en svært så ung og ukreditert Tony Curtis.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;">Criss Cross er en klassisk film om klassiske tema. En sikker vinner på en regnværskveld.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><br />
</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: large;"><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="349" src="http://www.youtube.com/embed/CLH1wbtDEQw" width="425"></iframe></span></div>KOdahlhttp://www.blogger.com/profile/08501486577853545448noreply@blogger.com0